Notater

Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.

I den næringspolitiske debatten settes ofte begrepet «aktiv» politikk opp mot en «tilretteleggende» politikk. Dette notatet argumenterer for en mer nyansert diskusjon, gjennom å belyse argumenter både for og mot offentlige tiltak for å støtte innovasjon og næringsutvikling.

For at velferdsstaten skal være bærekraftig, trengs tiltak som øker arbeidsinnsatsen i brede grupper av befolkningen, og særlig tiltak som øker antall arbeidede timer blant personer som allerede er i arbeid. Dagens tiltak rettet mot enkeltgrupper utenfor arbeidsmarkedet, er ikke tilstrekkelige.

Dette notatet går gjennom valgprogrammene til partiene som stiller til valg i Oslo, og gir en oversikt over hvem som mener hva om private velferdsaktører.

Dette notatet diskuterer den kjente økonomen Mariana Mazzucatos innovasjonsforståelse og påstander om blinde markeder og en fremsynt stat.

Ved valget i mai kan  EU-skeptiske partier på høyre og venstre fløy øke sin makt og innflytelse, og påvirke den politiske utviklingen i Europa i en mer nasjonalstatlig retning. Hvis det skjer, hva vil det i så fall kunne bety for EUs fremtid, og for Norges forhold til EU?

Kvinner i offentlig sektor stemmer på venstresiden, menn i privat sektor stemmer på høyresidepartiene. Hva betyr det for norsk politikk at denne tendensen blir stadig sterkere?

Reformer i bistands- og utviklingspolitikken har vist seg å være vanskelig. I dette notatet fremheves to begrensninger som hindrer endringer. Notatet presenterer også noen muligheter for å overvinne disse begrensningene. Endring vil kreve politisk handling, samt bedre analytiske og teknisk-faglige ressurser.

Regjeringen vil «utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige». Men trenger vi en ny ordning, eller kan vi greie oss med de vi har? Dette notatet forklarer hvordan den svenske «loven om valgfrihet» egentlig fungerer.

I dette notatet kritiseres begrepet «klimaflyktninger», som er helt uegnet i norsk lovgivning. Det kan komme til å undergrave et flyktningregime som allerede er under sterkt press. Notatet forklarer hvordan klimarelatert flukt har kommet på dagsorden, og hva FN og toneangivende land i dag mener om dette spørsmålet.

I dette notatet argumenterer samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, for at ulikhetene i formue overdrives. Norges velferdsstat, med offentlige pensjonssystemer og en betydelig offentlig formue, spiller en avgjørende rolle.

Regjeringens forslag om etablering av et såkalt digitalt grenseforsvar, hvor etterretningstjenesten gis mulighet til å lagre datatrafikk som krysser landegrensen, er kontroversielt. Dette notatet ser på forslaget til ny lov, praksisen med tilrettelagt innhenting og innvendingene mot denne.

I dette notatet argumenterer Steinar Juel for at et forsikringsfond vil bety økte kostnader for staten, og heller svekkelse enn bedring i den finanspolitiske styringen.

I dette notatet ser vi nærmere på hvilke oppgaver det nye arbeidslivsbyrået skal ha, hvordan ansvaret for EUs politikk på arbeidslivsområdet må balanseres mot de enkelte medlemsstatenes politikk, og den norske politiske debatten om byrået.

I dette notatet ser vi nærmere på grunnlaget for EØS-avtalen, hvilke prinsipper den baserer seg på og hva EØS-avtalen betyr for norske bedrifter og arbeidsplasser. Notatet viser at EØS-avtalen har tjent norsk arbeidsliv godt og at handelsavtalen fra 1973  ikke er noe alternativ.

Dette notatet tar for seg argumentene for og mot private aktører som leverandører av velferdstjenester.

Yrkes- og håndverksfagene har lange og stolte tradisjoner i det norske samfunnet. I dette notatet lanseres derfor 17 konkrete tiltak som kan få flere til å velge og fullføre yrkesfag ved videregående opplæring, og heve yrkesfagenes status.

De siste årenes fremvekst av politiske krefter som angriper og undergraver det liberale demokratiet har utløst mange pessimistiske kommentarer og dystre spådommer om fremtiden. Men det mange pessimister overser, er at det også finnes en rekke dypereliggende krefter som kan gi grunnlag for det motsatte.

Dette notatet ser på de signaler og rammer som angis i felleserklæringen og hva vi i Norge kan lære av den.

Måten Storbritannia går ut av EU på, hva som blir det endelige resultatet på lang sikt og hvilke overgangsordninger som blir valgt, vil også få betydning for tredjeland som Norge. Dette notatet ser på den britiske Brexit-prosessen og betydningen Brexit vil ha for Norge og norsk næringsliv.