Bøker

Usikker på hvilke bøker du skal lese i påsken? Hva med en Civita-bok eller to? Vi kjører påsketilbud siste uken før påske frem til og med torsdag 6. april.

I denne boken trekker Lars Peder Nordbakken opp noen hovedlinjer i den liberale idétradisjonen etter andre verdenskrig. I sentrum står ni utvalgte liberale intellektuelle som alle, på sitt vis, har gitt viktige bidrag til vår forståelse av hva det vil si å være liberal.

Hvordan kan vi balansere overvåkning og personvern i et liberalt samfunn? Og hvordan skal privatlivet sikres i møte med den nye digitale «overvåkningsøkonomien»?

Denne pamfletten gir en oversikt over trender og utviklingstrekk som påvirker og vil påvirke Norge fremover. Last ned eller bestill boken her!

Hva kan Friedrich August von Hayek og John Maynard Keynes lære oss om økonomiske kriser? Keynes + Hayek ser ikke bare på hva som skiller Hayek og Keynes, men også hvilke av deres innsikter som kan la seg forene – og bør forenes – for å danne et mer helhetlig bilde av økonomiske kriser og konjunkturer. Bestill boken her!

Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? Det primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren og borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kollektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier.

Hva er rettferdig? Hva er en rettferdig fordeling av goder i et samfunn? I denne pamfletten argumenterer Lars Fr. H. Svendsen for at rettferdighet er et pluralistisk begrep med mange dimensjoner, som ikke kan reduseres til ett enkelt ideal. Les mer her!

Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.

Liberalisme på norsk er en debattbok med klare konklusjoner. Fellesnevneren for debattene som tas opp er at de er sterkt ideologiske, og at liberale og konservative argumenter ofte står mot hverandre. Få av spørsmålene er enkle, men for lesere med en liberal ryggmargsrefleks, bør svaret for de fleste likevel være oppe i dagen.

Hvem som har ansvar, hvem som eventuelt burde ta ansvar, og hvilke konsekvenser som følger med ansvar, er helt sentrale spørsmål på alle områder i samfunnet. Denne essaysamlingen belyser disse spørsmålene på noen viktige samfunnsområder hvor vi mener ansvarsbegrepet er spesielt interessant å diskutere. Bestill boken her!

28.august 2013 er det 50 år siden John Lyngs regjering ble dannet. I denne boken ser vi på regjeringsdannelsen, på bakgrunnen for at den ble dannet, hva slags politikk den representerte og hvilken betydning den fikk for den senere, politiske utvikling.

Norge scorer forholdsvis lavt på internasjonale målinger av innovasjon. Viser disse målingene et riktig bilde av det norske samfunn eller er vi bedre enn vårt rykte? Hvordan kan Norge bli innovasjonsledende?

Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp og blir et viktig tema i valgkampen. Hvordan ser fremtidens valgfrihetsreformer ut? Skal vi få lavere skatter, færre forbud, fritt valg av omsorgstjenester eller flere friskoler?

Frihetens filosofi, som er utgitt av Universitetsforlaget, beskriver frihetens mange dimensjoner, fra metafysikk til politikk og etikk. Filosof i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, gir en sammenhengende fremstilling som viser hvor grunnleggende friheten er for hva det vil si å være menneske.

«Diktator i forkledning» er en debattbok om en av de mest kontroversielle og fascinerende statslederne i vår tid. Det er historien om en kuppmaker som vant folkets tillit, ble valgt til president, og som siden har sementert stadig mer autoritære strukturer i et samfunn mer kaotisk og voldelig enn noensinne. Det er historien om Latin-Amerikas gjensyn med den moderne «caudillo».

Boken tar et oppgjør med den rådende kulturpolitiske ideologien. Vi må satse på kultur fordi kulturen har en egenverdi, ikke for å utjevne sosiale forskjeller. Forfatterne fremmer en rekke forslag for å skape større avstand mellom staten og kulturlivet.

Innvandring og migrasjon gir nye muligheter og større frihet. I denne boken presenterer vi et liberalt perspektiv på innvandring og integrering. Vi viser at integreringen går bedre enn mange tror, at det går bedre over tid, og at det går bedre enn i mange andre land. Vi presenterer også noen ideer til hvordan integreringspolitikken kan bli bedre.

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. Samtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom oppstår det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne.

Civitas filosof Lars Fr. H. Svendsen utforsker meningen med arbeid i Arbeidets filosofi, utgitt av Universitetsforlaget. Han gir en tankevekkende oversikt over klassiske og moderne arbeidsteorier og krydrer fremstillingen med populærkulturelle referanser og egne arbeidserfaringer fra rengjøring og sportsjournalistikk til filosofisk bestselgerforfatter.

Selv om politikken på velferdsområdet først og fremst er preget av kontinuitet, kan man i debatten få inntrykk av at man står overfor vidt forskjellige realiteter og menneskesyn. Ikke minst preger dette venstresidens retorikk. Venstresidens velferdspolitikk er forsøkt definert som moralsk «riktig», som «bedre» enn alternativet og som «den norske måten» å gjøre det på. Resultatet er at velferdsdebatten er preget av en tilbyderpolitikk, der folket primært forstås som mottakere av offentlige goder og tjenester, mens staten og politikerne får rollen som givere. Jo mer de gir, jo bedre gjør de jobben sin, skriver språkviter Eirik Vatnøy.