Hva er krig?

 

Krig er organisert vold i stor skala. I moderne språkbruk forstår man krig enten som konflikt mellom stater eller som borgerkrig, altså organisert vold i stor skala internt i et land, hvor staten selv gjerne er en part. Noen definisjoner av krig opererer med en terskel for hvor mange mennesker som dør på slagmarken. Samtidig bruker vi ordet krig også om konflikter i tidligere tider eller i helt andre kulturer, hvor staten i moderne forstand ikke eksisterte. Den juridiske definisjonen kan være politisk og retorisk viktig.

Det er skrevet mye om årsaker til krig, og generelle forklaringsmodeller tar ofte utgangspunkt i et bestemt menneskesyn. Den greske historikeren Thukydid (5. årh. f.Kr.) mente at krig generelt starter med frykt, ære eller interessekonflikter. Men man kan snu problemstillingen på hodet. Militærhistorikeren Michael Howard skrev at fred er en kunstig tilstand som bare har oppstått i visse hjørner av verden i korte perioder av historien. Krig har stort sett vært den naturlige tilstand mellom grupper av mennesker. Kanskje er det fred som må forklares?

Likevel har mennesker til alle tider sett på krig som et moralsk problem som krever en god begrunnelse. Bruk av voldsmakt i stor skala må begrunnes fordi det ser ut til å bryte med grunnleggende moralske regler. Hvis man tar utgangspunkt i den vestlige verdens rettferdig-krig-tradisjon, som er blitt et referansepunkt i akademisk og politisk debatt i løpet av de siste tiårene, deler man gjerne krigens etikk i to deler, jus ad bellum og jus in bello, altså den del av krigens etikk som omhandler rett eller anledning til å gå til krig, og den delen som omhandler metodene man bruker i krig. Den moralfilosofiske og juridiske tenkningen om krig er nedfelt i moderne folkerett. Krig er i vår tid regulert gjennom blant annet FN-pakten av 1945 og gjennom Haag-konvensjonene og Geneve-konvensjonene med protokoller.

En del forskere mente at verden kom til et vendepunkt etter den kalde krigen, altså rundt 1990, og at man fikk en ny type krig, som i hovedsak hadde årsaker i etniske og religiøse motsetninger. Krigen i det tidligere Jugoslavia skulle være et tegn på denne utviklingen, mente noen. En viktig, men omstridt teori, var Samuel P. Huntingtons teori om Clash of Civilizations. Han mente at framtidens konfliktlinjer ville gå mellom sivilisasjoner, i stor grad definert som religiøse og etniske grupper, som f.eks. den kinesiske, den islamske og den kristne verden.

Siden 1980-tallet har teorier om den demokratiske freden, og senere den kapitalistiske freden, blitt populære i forskningen. Sammenhenger mellom demokrati, kapitalisme og fred blir utforsket med samfunnsvitenskapelige metoder, og omfattende databaser om konflikter brukes til statistisk forskning. Det er mye som tyder på at utvikling mot demokrati og markedsøkonomi fører til mindre krig. Et av utgangspunktene for denne tenkningen er Immanuel Kants bok Til den evige fred, skrevet i 1795.

 

Artikkelen er skrevet av Torkel Brekke og er sist oppdatert 13.11.18.

 

Videre lesning:

KRONIKK: Kapitalisme, krig og fred

Nr. 4 2010: Kapitalisme og fred

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »