Hva er kommunitarisme?

 

 

Kommunitarisme (fra latin communis, ”felles” og engelsk community, ”fellesskap”) er en politisk teori som tar utgangspunkt i at den grunnleggende sosiale enheten er lokalt forankrede grupper. Idéhistorisk kan betraktningsmåten spores tilbake til Aristoteles og Hegel, men som en egen politisk teori ble den utviklet på 1970-tallet, ikke minst som en reaksjon på John Rawls’ A Theory of Justice (1971). Blant de mest kjente representantene for retningen fremheves gjerne Charles Taylor, Alasdair MacIntyre, Michael Sandel og Michael Walzer, men disse har stort sett ikke selv villet bruke betegnelsen kommunitarisme om sin tenkning. Kommunitarister kritiserer vanligvis liberalismen for å ha at atomistisk syn på mennesker fordi individet betraktes som mer grunnleggende enn fellesskapet. Kommunitarister hevder derimot at fellesskapet alltid allerede er et faktum, og at individet først blir et individ innenfor rammen av et fellesskap. Det er også fellesskapet som er kilden til de verdiene individene har. Dette fellesskapet er også mer grunnleggende enn staten, og samfunnet bør bygges nedenfra og opp, fra lokale fellesskap, ikke omvendt. De fleste kommunitarister er verdikonservative.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Svendsen og er sist oppdatert 27.2.18.

 

Videre lesning:

Frihet styrker fellesskapet

Konservatisme og liberalisme – en brevveksling

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »