Hva er familie?

 

 

Hvordan begrepet familie defineres, har variert historisk og mellom kulturer. I Norge og de fleste andre kulturer har begrepet tradisjonelt betegnet kjernefamilien: mor, far og deres barn. Denne familietypen kalles også elementærfamilien, Hvis man får egne barn, inngår man dermed i to elementærfamilier.

Hvordan et samfunn er organisert, blant annet økonomisk, familierettslig og arverettslig, og i fordelingen mellom kjønnene (likestilling), har betydning for hvordan familien formes i et samfunn, og hvilken rolle den har.

I dag er familiebegrepet utvidet. Det kan innebære homofile par, par uten barn, og en rekke andre konstellasjoner. Bioteknologisk og medisinsk utvikling utvider grensene for hva som er mulig med tanke på reproduksjon og familierelasjoner. Det skaper igjen utfordringer for etikken og lovverket som regulerer familier. På dette feltet hersker det store kulturelle, juridiske og etiske forskjeller. Surrogati har for eksempel i norsk kontekst blitt avvist, siden mor defineres som den som føder barnet. Noen mener sæddonasjon kan likestilles med eggdonasjon – andre mener det er ulike tilfeller.

Synet på ikke-biologiske eller ikke-rettslige familiebånd har endret seg i det moderne samfunn. Man velger seg i større grad familie. Stefar kan sees på som far, og stesøsken omtales som søsken. I tillegg, men det er mer rettslig komplisert, blant annet på grunn av ulik jus i ulike land, er familier hvor biologisk far eller mor er ukjent, mer vanlig. Det har til alle tider forekommet at barn blir født utenfor ekteskap, og at far er “ukjent”, men det nye er at dette skjer i organiserte former. Dette gir grunnlag for politiske debatter om barnets rett til å få vite om biologisk opphav og til hvilket tidspunkt.

I politisk sammenheng anses i varierende grad familien som en selvstendig enhet. Familiens plass i velferdssamfunnet er også debattert. Satt på spissen kan man si at det i et typisk venstresideperspektiv er vanlig å anse familien som noe som reproduserer ulikhet og hindrer individuell utfoldelse. På høyresiden anser man familien som en viktigere enhet i velferdssamfunnet. I familien formes individet, og det lærer seg å ta ansvar og bli et samfunnsmenneske. Eksempler på dette kan være at noen anser fordeling av foreldrepermisjon ved fødsel som et familieanliggende som familien, det vil si mor og far, i fellesskap velger å fordele. Andre betrakter foreldrepermisjon som en individuell rettighet både mor og far bør ha. Et annet omdiskutert og prinsipielt vanskelig eksempel er vaksinering av barn, som i Norge er overlatt til foreldrene å velge.

Hvorvidt velferdsstatens omfattende ansvar for velferden og for individers utdanning, fra man er ettåringer i barnehagen til man trenger pleie som eldre, fortrenger familiens ansvar, er usikkert. Det finnes forskning som peker i ulike retninger. Vi er her inne i et spenningsfelt, og det foregår stadig en stor, ideologisk og verdiladet debatt om slike spørsmål.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Kolbeinstveit og er sist oppdatert 5.6.19.

 

Videre lesning:

Gi alle foreldre like rettigheter

Frykten for at mennesker er forskjellige

Nr. 32 2015: En plikt til å vaksinere? Foreldres rett til å si nei

Hvem skal bestemme – staten eller familien?

Barnefamiliers økonomi

 

Øivind Håbrekke «Den liberale familien» https://skaperkraft.no/publikasjoner/bok/bok/article/1458562

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »