Hva er diskriminering?

 

 

Diskriminering er, på et urimelig grunnlag, å behandle noen mennesker annerledes eller ugunstig i forhold til andre. Et slikt urimelig grunnlag kan være at man behandler forskjellige personer som står likt i kvalifikasjoner, som om de ikke skulle være likeverdige, f.eks. fordi de har forskjellig kjønn, livssyn, funksjonshemming eller annet som ikke med rimelighet kan sies å være relevant for kvalifikasjonen. I Norge er alle statsborgere over 18 år stemmeberettigede. Før innføringen av allmenn stemmerett for kvinner i 1913, ble de diskriminert fra stemmerett på et svært urimelig grunnlag, nemlig deres kjønn.

Diskriminering er en urimelig forskjellsbehandling. Hva som er urimelig forskjellsbehandling, hersker det imidlertid uenighet om. For eksempel brukes det kvotering for å fremme underrepresenterte grupper i arbeidslivet eller i enkelte utdanningssektorer. Dette omtales, formelt sett, ikke som diskriminering, men som positiv særbehandling. Målet med – og legitimitetsgrunnlaget til – slik særbehandling, er å bøte på det man kan kalle uformell forskjellsbehandling eller diskriminering. Man kvoterer for eksempel kvinner inn i styrer (forskjellsbehandler menn) med det formål å bryte ned strukturer og skape mer reell likebehandling. Slik forskjellsbehandling må være gyldig i rettslig forstand og kan ikke utøves vilkårlig. Forskjellsbehandling sees også kun på som legitimt såfremt det opphører når målet er nådd, at tiltaket har et saklig mål, og at det står i et rimelig forhold til individets interesser. At det kan herske legitim uenighet om disse betingelsene, er det liten tvil om, og det gjør derfor positiv særbehandling til et politisk kontroversielt spørsmål.

Det finnes et omfattende lov- og regelverk mot diskriminering som går langt ut over det å forby ren, formell diskriminering. I tillegg er Norge knyttet til en rekke internasjonale forpliktelser og lover mot diskriminering. I Likestillingslovens § 1 heter det at dens formål “tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling”. Både offentlige og private foretak har for eksempel aktivitetsplikt for å hindre diskriminering og for å arbeide for likestilling. I 2017 forelå det et forslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov, men dette fikk ikke flertall i Stortinget og regjeringen trakk forslaget.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Kolbeinstveit og sist oppdatert 9.11.17.

 

Linker:

Civita-notat nr. 21-2014: Likestillingsombudet.

Pådriverarbeidet til Likestillings- og diskrimineringsombudet blir ofte beskyldt for å ha en uheldig politisk slagside og sviktende faglig forankring. I dette notatet drøftes pådriverrollen til ombudet og det foreslås at mandatet til pådriverrollen avvikles.

 

 

 

Civita-notat nr. 4-2014: Diskriminering av homofile i Russland.

I dette notatet ser vi nærmere på behandlingen av homofile i dagens Russland. Vi drøfter blant annet hvordan Norge og andre liberale demokratier kan markere at forfølgelsen av homofile i dagens Russland er uakseptabel.

 

 

 

Civita-notat nr. 1-2014: Styrekvotering

Dette notatet har til hensikt å se på hvordan kvotering til ASA-styrer har fungert, samt redegjøre for pågående debatter og forslag om utvidelse av kvoteringsbestemmelsene. Intensjonene med kvoteringsloven blir gjennomgått, for å få frem hva man ønsket å oppnå, og hvordan argumentasjonen har endret seg frem til i dag.

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »