Hva er byråkrati?

 

 

Byråkrati er en måte å organisere virksomhet på som går over en viss tid og er basert på høy grad av arbeidsdeling. Organisasjonsformen er sterkt hierarkisk, med klare ansvarslinjer preget av koordinering og kontroll, og basert på en legal autoritet med utgangspunkt i lover og regler. Arbeidet utføres av profesjonelt utdannede ansatte, som rekrutteres utfra det som kalles meritokratiske kriterier basert på evner og ferdigheter hos den enkelte. Idealmodellen for et byråkrati er at det skal fungere rasjonelt og uavhengig av den person som til enhver tid utfører dets oppgaver. Byråkratiet som organisasjonsform finnes i private, ideelle og offentlige virksomheter.

Begrepet byråkrati forbindes teoretisk sett med den tyske sosiologen Max Weber (1864-1920). Han så byråkratiet som et uttrykk for det han kalte det moderne samfunnets legalrasjonelle autoritet, til forskjell fra tradisjonelle og karismatiske autoritetsformer eller former for herredømme. Byråkratiet i sin idealform var for Weber den teknisk sett beste formen for organisering, fordi den var basert på profesjonell spesialisering, enhetlig saksbehandling, lov- og regelbasert sikkerhet og forutsigbarhet.

For Weber var det en klar sammenheng mellom fremveksten av en pengebasert økonomi, kapitalismen som økonomisk system og byråkratiet som organisasjonsform, siden kapitalismens markedsbaserte logikk krevde en form for lovbaserte og rasjonelle transaksjonsformer.

Måten byråkratiet fremstilles på i dag er ofte mer negativt, og da gjerne i form av stereotypier som spesielt knyttes til saksbehandling i offentlig sektor. Denne ses på som lite responsiv, kanskje noe sløv, til tider udemokratisk og inkompetent, mens Weber karakteriserte byråkratiet som et system basert på universelle standarder hvor hver og en blir behandlet likt ut fra et sett av lover og regler, og hvor det er klart definerte rutiner for hvordan saksbehandlingen skal foregå. Gitt at byråkrater som oftest også rekrutteres til spesifikke stillinger med utgangspunkt i spesialiserte utdannelser, vil også profesjonsetiske standarder være med på å prege et byråkrati.

Et moderne liberalt demokrati med representative politiske og rettsstatlige institusjoner vil ikke kunne fungere uten et offentlig byråkrati, hvor de ansatte (1) følger den formelle, saklige embetsplikten og ikke har noen personlige interesser, (2) inngår i et permanent embetshierarki, (3) innehar spesielle kompetanseområder innenfor embetet, (4) er ansatt på kontrakt, (5) har formelle kvalifikasjoner, (6) får lønn i penger, (7) har embetet som hovedyrke (og som eneste yrke), (8) har karrieremuligheter og muligheter til å klatre opp i hierarkiet, (9) skiller mellom person og embetsmann og (10) opprettholder en streng og enhetlig arbeidsdisiplin og kontroll (se Max Weber (1982): Makt og byråkrati, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag).

 

 

Artikkelen er skrevet av Jan Erik Grindheim og er sist oppdatert 5.5.2020.

Videre lesning:

Den norske modellen og det norske embetsverket

Ekstra lett melk kan forklare hvorfor Regjeringen ikke klarer å redusere byråkratiet

Hva er forvaltning?

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »