Hva er arbeidslinjen?

 

 

Arbeidslinjen er betegnelsen på det politiske målet om at flest mulig skal kunne forsørge seg selv ved hjelp av arbeidsinntekt. Målet er at den enkelte skal komme i arbeid og være i stand til å forsørge seg selv. I Stortingsmelding nr. 35 1994—95, velferdsmeldingen, defineres arbeidslinjen slik: «Arbeidslinja betyr at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis eller samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle.» Dette betyr at skatter, trygder og overføringer må være utformet slik at det for de aller fleste vil lønne seg å være i arbeid fremfor å være utenfor arbeidsmarkedet.

Begrepet arbeidslinjen blir først brukt i offentlige dokumenter i forbindelse med attføringsmeldingen (St. meld nr. 39 (1991—92), og begrepet ble en del av den sosialpolitiske debatten på begynnelsen av 1990-tallet. Arbeidslinjen er ikke ny i norsk politikk. Det går en tråd fra tidligere tiders «hjelp til selvhjelp», via Nygaardsvold-regjeringen og Fellesprogrammet etter andre verdenskrig med fokus på «arbeid til alle» og til dagens arbeidslinje. I de senere årene er arbeidslinjen blitt tydeligere: Det er et uttalt mål at sysselsetting skal være primærinntektskilde for flest mulig i Norge.

Både borgerlige og sosialistiske regjeringer har hatt arbeidslinjen som fundament. Det er flere grunner til oppslutningen om denne linjen, blant annet at høy sysselsetting betraktes som en forutsetning for verdiskaping og dermed for finansiering av velferdsgodene på sikt, at arbeidslinjen bidrar til sosial integrering, og at den kan bidra til å synliggjøre sammenhenger mellom ansvar og rettigheter.

Man finner bare små nyanser mellom de forskjellige regjeringene. I Fafo-rapporten ”Nye velferdssignaler”, som ser på forskjeller i retorikken de siste tiårene, påpekes det følgende: Bondevik II-regjeringen vektlegger de økonomiske insentivene noe sterkere enn de øvrige. Bondevik I-regjeringen, som la frem utjamningsmeldingen i 1999, er den regjeringen som i størst grad snakker om en mykere arbeidslinje, mens Stoltenberg II-regjeringen sterkest fremhever arbeid som et gode i seg selv, og bruker dette som begrunnelse for ikke like sterkt å gå inn i insentivstrukturen i ytelsesordningene. Regjeringen Solberg har også arbeidslinjen som sitt fundament og skriver følgende i Jeløyaplattformen fra 2018: «Regjeringens mål er et trygt og fleksibelt arbeidsmarked med lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Dette er avgjørende for å sikre velferdssamfunnets bærekraft.»

 

Artikkelen er skrevet av Mathilde Fasting og er sist oppdatert 20.11.18.

 

Videre lesning:

Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer

Det teknologiske arbeidslivet

Offensiv integrering for arbeid

Det store barneregnskapet

 

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »