Ideer

Medier uten mening?

Publisert: 6. februar 2007

FROKOSTSEMINAR: – Jeg tror på et mangfold i pressen og på aviser som tør å ta stilling i viktige spørsmål, sa Per Edgar Kokkvold, leder av Norsk Presseforbund til de over hundre fremmøtte på Christiania Cafè i morges.

Civita hadde invitert til frokostseminar om medienes betydning for mangfold i samfunnsdebatten og fraværet av borgerlige aviser i Norge. Sverige og Danmark har en bredere samfunnsdebatt – begge landene har en borgerlig offentlighet med aviser som målbærer liberale og konservative holdninger. Dette betyr ikke at de er marionetter for bestemte politiske partier.

– Svenska Dagbladet har en ideologisk posisjon men er partipolitisk uavhengig. Avisen har ikke som mål å være regjeringsvennlig fordi vi for en sjelden gangs skyld har en borgerlig regjering. Vi forholder oss til den borgerlige regjeringen fra sak til sak, sa PJ Anders Linder, politisk redaktør i Svenska Dagbladet og la til at hans avis ikke er alene om å ha en borgerlig profil.

Linder trakk frem betydningen av avisenes lederartikler. – Vi har gjort undersøkelser som viser at en tredel av avisens lesere også leser lederne. Det er ikke dårlig, sa han og mener at lederartiklene spiller en viktig rolle når partienes retorikk blir mindre basert på ideologi.

– Jeg gikk inn i journalistikken for å drive ideologisk kulturkamp, sa Bent Blüdnikow, journalist i Berlingske Tidende. Han har tidligere vært debattredaktør i Weekendavisen og i Berlingske Tidende. Begge avisene har en tydelig borgerlig profil. – Den danske debatten er veldig fri og temmelig rå. Det viste ikke minst ”karikaturstriden” som ble satt i gang av Jyllandsposten, sa han og fortalte om sitt eget oppgjør med den danske ytterliggående venstresiden.

I dag er det ikke mye sosialisme igjen i danske aviser mener Blüdnikow. – Men journalister er jo ikke nødvendigvis intellektuelle eller ideologer. Deres holdninger skinner igjennom i det de skriver, selvsagt gjør de det, sa han og nevnte at man sjelden ser kritiske spørsmål til organiseringen av velferdsstaten eller en problematisering av velferdsstaten. – Spørsmålene dreier seg alltid om hvorfor noen ikke kan få mer eller hvorfor noen har havnet utenfor, sa han.

Blüdnikow mente også at anti-amerikanismen er et kjennetegn for mange europeiske aviser. – Det er en gallopperende anti-amerikanisme i Europa som har rammet de aller fleste utenriksjournalister, sa han. Blüdnikow, som selv er historiker, mener det kan forklares med manglende historiekunnskaper.

– Mitt viktigste budskap i dag er at avisene må ha redaktører som kan banke journalistene på plass. Jeg mener altså at de ledende posisjonene i avisene må innehas av mennesker med betydelig intellektuell kapasitet og innsikt.

– I 1970 hadde vi bare fem aviser uten partitilknytning. 30 år senere var det knapt mulig å finne èn eneste. Det er veldig

tydelig foran valg hvor avisledere begrenser seg til å oppfordre folk til å bruke stemmeretten. Intet ord om partivalg, sa Kokkvold som misliker avideologiseringen av avisene. Han understreket at han ikke lengter tilbake til partiavisene – Jeg vil ha aviser som er frigjort fra partiene, ikke aviser som er frigjort fra verdier, sa han.

–   Foran valget i 2001 oppfordret Dagens Næringsliv leserne til å stemme Høyre. Det var ikke et jublende standpunkt og vi har ikke noe spesielt godt forhold til Høyre, men vi mente at det var et riktig og viktig valg det året, sa Sofie Mathiassen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Hun understreket at det er en viktig oppgave for redaktører og lederskribenter å sørge for at ulike standpunkter og vinklinger blir synliggjort i avisene.

 – Jeg synes for øvrig det forteller en hel del at jeg er her i dag som representant for et slags politisk ytterpunkt i norske aviser. Selv føler jeg meg ganske nær sentrum i det politiske landskapet, sa hun.