I et innlegg i Aftenposten 28.4. påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet.
Dette er feil på to måter.
Det er feil at jeg mener at høyrepopulismens fremvekst «utelukkende» skyldes innvandring. Innvandring er ikke den eneste, men den viktigste forklaringen på høyrepopulismens fremvekst i Europa. Dette er ikke noe jeg tipper eller er glad for – det er resultatet av en lang rekke analyser og undersøkelser som er gjort av velgerbevegelser i Europa.
Derfor er det også feil at økonomisk ulikhet er den viktigste årsaken til høyrepopulismens fremvekst, slik Gerhardsen vil ha det til. Det fremkommer av de samme undersøkelsene, men vi vet det også fordi det ikke er noen klar sammenheng mellom økonomisk ulikhet og oppslutning om høyrepopulistiske partier.
Så for å gjenta meg selv: Det er store forskjeller mellom de såkalte høyrepopulistiske partiene og landene i Europa. At disse partiene har vokst, har ikke én enkel forklaring. Men den viktigste forklaringen, og den som forener dem, er knyttet til kultur, identitet og innvandring.
Se også andre artikler og Civita-publikasjoner om populisme!
Det kan virke som at Marte Gerhardsen har spesialisert seg på å vinkle enhver debatt til å handle om økonomisk ulikhet. Det er et svært viktig tema, men det kan altså ikke brukes til alt.
Når presisjonsnivået er lavt og argumentene mer politiske enn faglige, kan dessuten «analysene» bli litt rare. Gerhardsen mener for eksempel at Høyre «i liten grad kan ta æren» for at vi har så lav ulikhet i Norge, siden vi før Solberg-regjeringen bare har hatt statsministre fra Høyre i mindre enn seks av de siste 70 årene. Men med et slikt resonnement må jo konklusjonen bli at det er Arbeiderpartiet, KrF og Senterpartiet som har skylden for at ulikheten i Norge har økt de sist 30-40 årene. De har jo hatt statsministeren i nesten 65 av de siste 70 årene.
Innlegget var publisert i Aftenposten onsdag 3. mai 2017.