Ideer

Et prinsipielt nei til kvotering

Publisert: 3. november 2005

På et fullsatt lunsjmøte i dag presenterte Maria Ludvigsson CIVITA-rapporten «Like rettigheter er alltid rett!», et prinsipielt oppgjør med kvotering som virkemiddel.

Ingen behøver å overbevise meg om at det er for få kvinner i besluttende organer, men kvotering er et forsøk på å rette opp en urett med en annen. Den norske debatten har i alt for stor grad vært preget av statistikk, ikke av hvilke holdninger som bør prege politiske veivalg.

Med disse ordene innledet Maria Ludvigsson i dag sin presentasjon av den nye CIVITA-rapporten. I rapporten går hun gjennom argumentene for og i mot kjønnskvoterng og analyserer dem ut fra sitt liberale. politiske ståsted.

Maria Ludvigssons konklusjon er at det fremste kravet om kvotering baserer seg på gruppe-tenkning, i stedet for å ta det enkelte individ som utgangspunkt: Selvsagt låter det sympatisk at det skal være lik representasjon fra begge kjønn og denne målsetting kan vi alle være for, men prinsipielt er det ikke riktig å kvotere en gruppe foran en annen.

I sin innledning pekte også forfattteren på at den norske debatten i for stor grad er preget av ønske om kompromisser, om søken etter konsensus. Hun sa at det av og til er viktig å ta et skritt tilbake, tenke seg om og utfordre vanetenkning.

I ordskiftet om kjønnskvitering har det på tvers av de politiske blokker festet seg et inntrykk av at det ikke er mulig å nå fram til mer likhet mellom kjønnene uten å ty til kvotering. I CIVITA-rapporten utfordrer Maria Ludvigsson dette argumentet og understreket at et demokrati er avhengig av brytninger mellom ulike synspunkter.

«Like rettigheter er alltid rett!» er den femte rapporten fra CIVITA. I tiligere rapporter har vi behandlet pensjonsreform, utviklingenen i Kina, friskoler og forslaget til ny offentlighetslov.

Flere artikler om CIVITA rapporten og lunsjseminaret:

Kvotering er urettferdig – skrevet av journalist Anita Myklemyr i Ukeavisen Ledelse

Retter en urett med en annen – skrevet av rådgiver Nina Solli i NHO.