Wilkinson, Richard og Kate Pickett: The Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone

 

 

Penguin, 2010. 372 sider.

Teksten er skrevet av Mathilde Fasting og Marius Doksheim, Civita.

 

Likhetsdilemmaet

 

Økonomisk ulikhet kan være uheldig, men økonomisk likhet er ikke nødvendigvis veien til saligheten.

Med boken The Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone fremmer de to britiske forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett argumenter som har gitt mange på venstresiden vann på mølla. De hevder at mer omfordeling vil være i alles interesse, og at samfunn der mest mulig likhet etterstrebes, også er de beste samfunn å leve i. I boken fremstår Norge, sammen med Sverige og Japan, nærmest som idealsamfunn.

Wilkinson og Pickett underbygger hypotesen med en rekke statistiske data. Ulikhet i inntekt er, ifølge forfatterne, årsaken til de fleste sosiale problemer i samfunnet, enten det er mordfrekvens, kvinners manglende status, lav tillit, barnedødelighet, lav forventet levetid, fedme, manglende lese- og regneferdigheter eller lav sosial mobilitet.
Det høres tilforlatelig ut, og de færreste er uenig i at likhet er ett av mange politiske mål vi bør strebe etter.
Problemet er at The Spirit Level er preget av en altfor enkel bruk av statistikk, som ikke gir grunnlag for de sterke konklusjonene som Wilkinson og Pickett, og deres norske følgesvenner, trekker. Spørsmålet om hvor mye som skal omfordeles og hvor mye hver enkelt skal råde over, er altså ikke løst i og med denne boken, slik mange synes å tro.

Likhet kan nemlig ikke være den eneste relevante verdien i et samfunn. Likhet i resultater må veies mot andre gode formål, som for eksempel like muligheter, belønning for innsats, retten til det som er ens eget, frihet eller vekst.

Sammenhengen mellom inntektslikhet og ulike indikatorer på høy levestandard er dessuten ikke så sterk og selvfølgelig som Wilkinson og Pickett hevder. Når man undersøker tallene nærmere, slik Civita har gjort ved hjelp av den australske forskeren Peter Saunders, viser det seg at statistikken ikke kan påvise at små økonomiske forskjeller er årsaken til at man skårer høyt på ulike sosiale indikatorer. Redusert ulikhet er altså ikke det eneste saliggjørende.

Det er for eksempel ingen sammenheng mellom ulikhet og antallet drap i et land, slik Wilkinson og Pickett hevder. Det som ser ut til å være en sammenheng, er bare et resultat av at ett land, nemlig USA, både har relativt høy ulikhet og veldig mange drap. Tar man USA, som i dette tilfellet er et ekstremtilfelle, ut av analysen, slik man bør gjøre i en god statistisk analyse, forsvinner sammenhengen. Og slik er det også for en rekke av de andre sammenhengene Wilkinson og Pickett har funnet: Tar man ut Japan, forsvinner sammenhengen mellom likhet og levealder. Og ser man bort fra USA, forsvinner sammenhengen mellom ulikhet og overvekt.

Norge og de andre nordiske landene har både relativt stor økonomisk likhet og er, som vi vet, velfungerende land. Men mange av sammenhengene Wilkinson og Pickett finner, er ikke nødvendigvis årsakssammenhenger og kan derfor ikke uten videre overføres til andre land. Skulle andre land for eksempel kopiere bare én side av den nordiske  modellen, som for eksempel likheten, uten å kopiere også andre sider av modellen, som for eksempel en homogen befolkning, en sterk markedsøkonomi, sterke liberale rettigheter (for eksempel verdens tryggeste eiendomsrett) eller konsensuspregede demokratier, er det ikke sikkert resultatet ville blitt det samme.

I utgangspunktet er tanken om å omfordele ressurser fra mennesker som har mye, til mennesker som har lite, sympatisk. Men det kan også oppfattes som urettferdig at ressurser som er resultater av noen menneskers arbeid, skal omfordeles til andre som ikke har arbeidet like hardt. Ulikhet er ikke alltid urettferdig – og større likhet er ikke alltid mer rettferdig. Og hvis større likhet gir litt mindre frihet, eller litt mindre grunn til å skape noe og ta risiko, slik at vi blir fattigere enn vi ellers ville vært, er det da verdt det?

En for sterk inntektsutjevning vil være bekymringsfullt, dersom insentivene, viljen og lysten til å arbeide eller få til noe ut over det jevne faller. Uten å ta vare på produksjonsevnen, vil ikke samfunnet produsere velferd som kan fordeles. Og produksjonsevnen er blant annet avhengig av innovasjon og kreativitet, som ikke nødvendigvis korrelerer med likest mulig inntekt.

Tillit stiger med inntektslikhet, hevder forfatterne i The Spirit Level. Argumentet er at en velferdsstat som er bygget på universelle løsninger, skaper høy tillit. Det kan være. Men en gjennomgang av statistikken i The Spirit Level viser at velstand spiller en enda større rolle for tilliten. Mer velstand, som kanskje forutsetter ulikhet, kan altså skape mer tillit enn økt likhet vil gjøre. Tilliten i et samfunn avhenger dessuten av en rekke andre forhold, som for eksempel likhet for loven og et sterkt sivilsamfunn, og av at vi tar personlig ansvar for egen og andres velferd. Avveiningen mellom økt velstand og økt likhet gir seg for øvrig gjeldende i forbindelse med en rekke av de sosiale indikatorene man ønsker å forbedre: Økt velstand er, selv i våre moderne og rike land, vel så viktig som større likhet når man vil bedre levekårene.

Dessverre er The Spirit Level preget av for enkel bruk av statistikk, som ikke gir grunnlag for de sterke konklusjonene Wilkinson og Pickett, og deres norske følgesvenner, har trukket ut av den. Saunders påviser at årsakssammenhengene er mer komplekse enn Wilkinson og Pickett påstår, slik eksemplene foran viser. At to fenomener opptrer samtidig, sier ingenting om kausalitet. Også graden av økonomisk frihet korrelerer sterkt med en rekke ”gode ting”, og sammenhengene er bekreftet i en rekke omfattende forskningsartikler, men det er ikke dermed sagt at årsaksforholdet alltid er klart eller, enda mindre, at de politiske veivalgene dermed er klare. Ofte er årsakene mer sammensatte enn vi tror.

Debatten mellom høyre- og venstresiden om likhet og frihet vil altså fortsette.

 

En redigert versjon av artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 13.09.10. Se også:

Temaside: Civita om Ulikhetens pris

Temaside: Civita om ulikhet

Nr. 12 2010: Likhet eller frihet? En kritikk av The Spirit Level

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »