Tirole, Jean: Economics for the Common Good

 

 

Princeton, 2017. 576 sider.

Teksten er skrevet av Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita.

 

Frankrikes svar på Adam Smith

 

Når en nobelprisvinner i økonomi tar seg bryet med å skrive en bok om sitt eget fag, uten ligninger og teoremer, bør man lese. Jean Tirole, som fikk prisen i 2014 for sine arbeider med regulering av markeder med få store bedrifter, har nylig publisert en innføringsbok i økonomi.

Mens en annen kjent fransk økonom, Thomas Piketty, valgte Marx som forbilde og kalte boken sin «Kapitalen i det 21. århundre», er det fristende å kalle Jean Tirole Frankrikes svar på Adam Smith. Smith skrev «Wealth of Nations», Tirole skriver om «Økonomi til fellesskapets beste» – «Économie du bien commun», og begge legger stor vekt på det etiske og moralske fundamentet for økonomien. I innledningen skriver Tirole: «Økonomien som fag står i fellesskapets tjeneste, den har til oppgave å gjøre verden bedre». Tirole driver folkeopplysning i stor skala. Hans mål er at ansvarlige politikere og borgere skal forstå hvilke valg de har, og hva de vil føre til.

Tirole går til verks på en ydmyk og beskjeden, men svært lærd og pedagogisk måte.

Han prøver ikke å foreslå utopiske politiske løsninger, men går heller systematisk gjennom hele økonomifaget og mange av de viktigste spørsmålene økonomer og politikere må finne svar på. De viktigste utfordringene Tirole ser fremover, er klimaet, arbeidsledighet og sysselsetting, hvordan få Europa og EU på skinner og hvordan unngå nye økonomiske kriser.

Det er ett år igjen til det franske presidentvalget, og Frankrikes president François Hollande sliter ikke bare med terrorbekjempelse. Våren har også vært preget av streiker og protester mot reformer av arbeidsmarkedet. EU fikk brexit i fanget, og selv om klimatoppmøtet i Paris ble betegnet som vellykket, er klimautfordringene enorme. Etterdønningene fra finanskrisen i 2008 merkes fremdeles, og enkelte prognoser tilsier at svært mange jobber blir overflødige som følge av den teknologiske utviklingen. Tirole plasserer seg midt i disse reelle politiske spørsmålene, og han tar stilling. Han er liberal, men han er langt fra å være for «laissez-faire». En riktigere merkelapp vil heller være at han argumenterer for en godt regulert og ansvarlig liberalisme. Han er en overbevist EU-tilhenger, og han er for et balansert forhold mellom marked og stat.

Idealstaten til Tirole er strategisk, effektiv og moderne, med en god rolleavklaring vis-à-vis andre sektorer. Staten har et særlig viktig reguleringsansvar. Markedet bør brukes på så mange områder som mulig, men ikke uten rammer. Dette er Tiroles forskningsområde, og her er det mye å lære for politikere og byråkrater som arbeider med alt fra offentlige anbud og konkurranseutsetting til reguleringer og utforming av lover.

Men på ett område er Tirole særlig klar i sin kritikk: Arbeidsmarkedspolitikken i Frankrike. Han vil beskytte arbeidstagerne, ikke arbeidsplassene. I dag er det svært vanskelig å si opp arbeidstagere med faste kontrakter, mens omtrent alt som inngås av arbeidskontrakter for unge mennesker, er tidsbestemte og midlertidige. Dette vil Tirole endre. Bildet han tegner av fransk arbeidsliv er kritisk og dystert. Generelt sier Tirole at franskmenn «hater konkurranse» og markedet, mens de heller burde arbeide med en bedre balanse mellom stat og marked og tilrettelegge for entreprenører og innovasjon. Det er det siste som bidrar til nye arbeidsplasser og vekst i økonomien.

Radikal er også Tiroles klimaløsning. Han går inn for en global CO2-avgift. Alle som slipper ut CO2, må betale. Klimautfordringene er globale – ikke lokale. Tirole bruker også mye plass på å forklare hvorfor klimaforhandlinger er vanskelige, Det er særlig «free rider»-problematikken som opptar ham; det at noen alltid vil kunne slippe unna kostnadene, dersom systemet gir dem muligheten.

Tirole avslutter sine 640 sider med flere kapitler om hvordan teknologisk utvikling og delingsøkonomi vil påvirke samfunnet, og han gjentar at det fremover handler om å beskytte arbeidstagere, ikke arbeidsplasser. «Uberiseringen» av økonomien byr på utfordringer, men Tirole argumenterer for at antallet arbeidsplasser i økonomien ikke er gitt. Nye vil komme, om vi legger til rette for det.

Og, for å avslutte med et lite stikk til Norge og til Slagsvold Vedum, som er «lei av ekspertveldet»: Et kjernebudskap hos Tirole er at kunnskap fra uavhengige forskere er til hjelp for politikere og alle som arbeider med viktige samfunnsspørsmål.

 

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv mandag 25. juli 2016.

 

 

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »