Otteson, James R: Honorable Business: A Framework for Business in a Just and Humane Society

Mange har nok tenkt at markedsøkonomiens moralske grunnlag finnes i utilitarismen, men det perspektivet utvides hos Otteson.

Publisert: 15. april 2020

Oxford University Press, 2019. 250 sider.

Teksten er skrevet av Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita.

Et forsvar for marked og moral

Jeg skal i disse dager kurse studentene ved Civita-akademiet og snakke om marked og moral, og jeg kommer til å anbefale dem boken til James Otteson, Honorable Business.

Det er interessant å diskutere marked og moral med studentene, og hele hensikten er nettopp å bidra til refleksjon, en større forståelse for at markedet er oss selv, og dermed er markedet også et resultat av de moralske vurderingene vi til enhver til gjør, både som arbeidstakere, kunder, investorer og eiere. Det samme gjelder de lovene og reglene vi har for å bidra til at markedet fungerer best mulig. De er også laget av oss og besluttet av oss gjennom demokratiske prosesser.

Det jeg har skrevet nå, kan virke som selvfølgeligheter og enkle utsagn. Det er også faren ved å skrive en bok som Honorable Business. Likevel har boken mye å by på, og den er ikke så selvsagt og moraliserende som fryktet.

Otteson tar utgangspunkt i kjernen i markedsøkonomien og skriver at målet med all næringsvirksomhet er å skape verdier. En godt fungerende markedsøkonomi hviler på et moralsk grunnlag og er ikke drevet av grådighet og korrupsjon, men av gjensidig respekt. Du har tillit til at jeg selger varer og tjenester du vil ha, og vice versa. Ottesons poeng er at det å forfølge sin egeninteresse er å forsøke å skape verdier for andre. Her lener han seg på moraltenkning fra 1700-tallet, og særlig fra Adam Smith. Studentene på Civita-akademiet får lese om det moralske grunnlaget for markedsøkonomien før vi møtes i pamfletten Marked og moral. Det er kortversjonen av Ottesens bok.

Civitastudentene diskuterer ofte CSR – corporate social responsibility – og spørsmålet som ofte dukker opp er hvorvidt CSR bare bidrar til å pynte på det som egentlig er målsetningen, maksimal avkastning for aksjonærene, enkelt sagt, høyest mulig profitt?

Det skapte debatt da Business Round Table (BRT) i USA i 2019 sa at maksimering av aksjonærenes verdier ikke er det eneste en bedrift skal tenke på. Godt er det, for det har faktisk aldri vært det eneste. Debatt og diskusjon om hva som driver våre handlinger når vi skal ta økonomiske avgjørelser er viktig. Otteson skriver at CSR er en naturlig del av det å maksimere aksjonærenes verdier, for det skjer ikke uten at det tas mange hensyn til ansatte, til lokalsamfunnet, til kunder og til alle de relevante omgivelsene en bedrift opererer i. Han ender med å kalle CSR for «good business practice», og han skriver til og med at de som driver med CSR bare for å fremstå «moralske», egentlig er umoralske eller bedrar omgivelsene sine.

Hva så med profitt? Otteson går rett til stridens eple, nemlig at profitt oppfattes som noe negativt, som grådighet og som moralsk forkastelig. Han påpeker også en vanlig oppfatning, nemlig at profitt til noen, betyr at andre får mindre eller at det går ut over andre.

Og han forklarer hvorfor dette ikke stemmer. At noen går med overskudd eller får profitt, betyr at de skaper verdier. I det lange løp er det ikke mulig å drive privat næringsvirksomhet i en markedsøkonomi uten å tjene penger. Profitt blir målestokken for om en virksomhet driver godt, altså skaper merverdier, eller om den ikke gjør det.

Otteson avlegger også Deidre McCloskey en visitt i boken sin, og han mener at hennes argumentasjon om at holdninger og ideer, tenkning om markedsøkonomi og moral, påvirket institusjoner og utvikling av markedsøkonomien fra 1600-tallet og fremover. McCloskey har skrevet tre store bøker om det moralske grunnlaget for markedsøkonomi.

En interessant del av Ottesons bok er der han skriver om moralfilosofi og markedsøkonomi. Mange har nok tenkt at markedsøkonomiens moralske grunnlag finnes i utilitarismen, men det perspektivet utvides hos Otteson. Utilitarismen, eller nytteetikken, som har størst mulig lykke for flest mulig som mål, er resultatorientert. Det var også utgangspunktet for vendingen i moraltenkningen på 1700-tallet, å drive handel ble moralsk fordi man begynte å forsvare resultatene av handlingene og gikk bort fra å være opptatt av motivene. Otteson trekker inn deontologisk moraltenkning fra Kant og skriver at denne tenkningen om moral bidrar til at vi har regler og at vi må forplikte oss til å følge dem, som å respektere avtaler eller følge lover og regler. Til sist kommer dygdsetikken og Aristoteles. 1700-tallsfilosofene var opptatt av den opplyste egeninteressen, og det innebærer at vi hele tiden må forsøke å internalisere god «oppførsel». Dette gjelder ikke kun for «tilbudssiden», altså de som driver næringsvirksomhet, men også for «etterspørselssiden». Som kunde og forbruker har alle til sammen en stor makt, og brukt på riktig måte, disiplinerer den tilbydere som forsøker å lure unna eller drive uredelig. En kunde velter ikke et lass ved å si fra, men 10 000 kunder kan gjøre det.

Til sist tar jeg med en historie jeg nok vil bruke på fremtidige Civita-akademier. Otteson trekker frem en annen bok i sin bok, Why Not Socialism? av G. A. Cohen. I denne boken forsvarer Cohen sosialismen og forteller om de moralske prinsippene, likhet og fellesskap, som sosialismen hviler på. Cohens fortelling handler om en campingtur som er basert på at det ikke eksisterer et hierarki, at alle har et felles mål, og at alt på turen er felles, kontrolleres av fellesskapet og brukes i fellesskap. Otteson har noen spørsmål som jeg vil la studentene svare på: Er det ingen på campingen som kan noe bedre enn noen andre, har mer kunnskap eller erfaring? Hvem avgjør uenigheter? Er det sikkert at alle har det felles målet, eller kan det tenkes at noen har andre mål? Hvor kommer det felles utstyret fra? Hvis Harry er veldig flink til å fiske, skal han dele alt med alle de andre? Er det rimelig at Harry ikke får noe tilbake? Cohen argumenterer med at det er flaks som gjør at Harry får fisk, og sånn fortsetter spørsmålene.

Otteson oppsummerer Cohens argumentasjon for sosialisme slik: Ingen fortjener noe mer enn andre, det vi har er basert på flaks eller uflaks. Skal et økonomisk system være moralsk rettferdig, må all flaks utjevnes. Markedsøkonomien er umoralsk, fordi den premierer flaks og straffer uflaks.

Hvis du har et annet syn på markedsøkonomien, bidrar Ottesons bok til å forklare de grunnleggende moralske forutsetningene. Som Henrik Syse oppsummerte det i pamfletten Marked og moral:

Etikk og moral kan med andre ord ikke utelukkende sees på som glasur på kaken – eller alternativt som del av en helt annen kake – men er en sentral ingrediens i selve den kaken som bakes når en moderne økonomi skal bygges og ivaretas. Det er ikke minst viktig når kaken tenderer til å sprike i alle retninger, nettopp slik et moderne markedssamfunn er mangfoldig, fritt og pluralistisk. Da kan den etiske grunnstrukturen være bindestoffet som i siste instans holder kaken sammen.

Teksten er publisert hos Minerva 13.4.20. Se også:

https://www.civita.no/publikasjon/marked-og-moral-81