Marshall, Tim: Geografiens makt – 10 kart som forklarer verden

 

 

Vega Forlag, 2017. 281 sider.

Teksten er skrevet av Mats Kirkebirkeland, rådgiver i Civita.

 

It’s geography, stupid!

 

I vinter skrev lærer og illustratør Andreas Brekke VG-kronikken «kartene som forsvant fra klasserommene», som beskriver hvordan mange elever ikke lenger kan peke på Middelhavet, ikke lenger kan se for seg det afrikanske kontinentet, og ikke kan plassere Russland i forhold til Norge.

Heldigvis tilhører jeg (den siste?) generasjonen norske skoleelever som hadde flere ulike kart som kunne rulles ned foran tavlen i klasserommet. Hvorvidt min fascinasjon for kart og geografi startet ved kartene på skolen eller ved en eldre utgave av en A3-stor Atlasbok som vi hadde hjemme, er usikkert. Men min kart- og geografifascinasjon har derimot ikke avtatt med årene. Fortsatt kan timene fly av gårde med å zoome inn og ut på Google Earth, i kombinasjon med Wikipedia.

Slik sett er boken Geografiens makt – 10 kart som forklarer verden, skrevet av den britiske journalisten og forfatteren Tim Marshall, geografi opphøyd i andre potens, i betydningen en perfekt kombinasjon av kart og geografi blandet med geopolitikk.

Boken, som raskt ble en bestselger i både USA og Storbritannina, tar for seg 10 ulike kart, og forklarer de geopolitiske konsekvensene – både i fortid og nåtid – av geografien.

At geografien har formet nasjoner, sivilisasjoner og kulturer, er et velkjent konsept for mange, kanskje spesielt oss nordmenn, som lever i et land som er velsignet med rike naturressurser i et fredelig – både i geopolitisk og geologisk forstand – geografisk område av kloden. Og hva er bedre å begynne med enn vår nabo i øst, nemlig Russland, som er første kart som gjennomgås i Marshalls bok.

Dette gigantiske landet er ikke bare tynt befolket, befolkningen er også sterkt konsentrert i den europeiske delen, vest for Uralfjellene. Selv om 75 prosent av landets territorium ligger i Asia, befinner bare 22 prosent av befolkningen seg i den asiatiske delen. Samtidig innebærer denne ugjestmilde landmassen av Russland også en form for beskyttelse. En asiatisk hær kan aldri true Russlands kjerneområder. Den store frykten til russerne vil derfor alltid være en hær som kommer vestfra, over det nordeuropeiske lavlandet, som strekker seg fra Frankrike til Ural. På det smaleste punktet i dette lavlandet ligger Polen, i dag en del av Vesten, deretter brer lavlandet seg ut til en mer enn 320 mil bred og flat grense til Russland.

Selv om både Napoleon og Hitlers hærer begynte å slite med forsyningslinjene i det man nådde Moskva, er ikke dette trøst nok for russerne. De siste 500 årene har Russland i gjennomsnitt blitt invadert vestfra hvert 33. år, men aldri østfra. Russland vil derfor alltid være en europeisk stormakt, men er ikke en asiatisk stormakt. Dette vil – ifølge Marshall – over tid føre til at Sibir med stor sannsynlighet havner under kinesisk kulturell og til slutt politisk kontroll.

Russlands geografi, med Uralfjellene og Sibir i øst, fjellkjeder, ørken og Svartehavet i sør, det arktiske hav i nord og Østersjøen og «historisk» fiendtlige land i vest, føler seg til enhver tid geografisk innestengt. Selv annekteringen av Krim-halvøyen og militærbasen ved Sevastopol, har begrenset geografisk verdi, når (enn så lenge) NATO-landet Tyrkia kontrollerer Bosporosstredet. Det samme gjelder i vest, hvor NATO-landet Danmark kontrollerer Øresundstredet, og i nord, der Norge, Storbritannia og USA sørger for å tette det såkalte GIUK-gapet, dersom de russiske havnene i Nordishavet er isfrie da. Mens det tynt befolkede Øst-Russland, med marinebasen Vladivostok (som heller ikke alltid er isfri) i spissen, er kontrollert av USA og Japan. Russland har aldri hatt tilgang til de viktigste globale handelsrutene over havene.

Det var også dette «The great game» mellom det russiske og britiske imperiet på 1800-tallet egentlig handlet om. Den russiske drømmen om å skape en korridor til Indiahavet stoppet både da, og under Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Som Marshall skriver på slutten av kapittelet om Russland:

Fra Storfyrstedømmet Moskva, gjennom Peter den store, Stalin og nå Putin, har hver eneste russiske leder blitt konfrontert med de samme problemene. Det har ingenting å si om ideologien til de som har kontrollen er tsaristisk, kommunistisk eller nepotisk kapitalisme – havnene fryser likevel, og det europeiske lavlandet er fremdeles flatt.

Omtalen av Russland over gir en liten smakebit på hvordan Tim Marshalls bok knytter geografi til geopolitikk både historisk og i dag, gjennom 10 ulike kart som er med på å forklare en rekke interessante geopolitiske spørsmål:

Hvorfor er Nord-Amerika rikere enn Sør-Amerika? Er det fare for krig mellom de to asiatiske sivilisasjonene, Kina og India? Hvorfor er Afrika fortsatt underutviklet, sammenlignet med andre kontinenter og verdensdeler? Kommer Kina til å bli en ekspanderende supermakt? Var det unngåelig at den «moderne verden» skulle starte i Vest-Europa? Og hvorfor har Trumps isolasjonisme appell i USA?

Ved å studere og tenke geografi kan man, ifølge Tim Marshall, svare og forklare disse og mange flere spørsmål og problemstillinger omkring dagens geopolitiske tendenser.

Geografiens makt – 10 kart som forklarer verden kan anbefales til både geografi- og utenrikspolitiske nerder. Dersom du er begge deler, er boken tilnærmet perfekt.

 

Teksten er publisert hos Minerva 13.11.19.

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »