Bobbio, Norberto: Liberalism and Democracy

 

 

Verso, 2005. 108 sider.

Opprinnelig utgitt på italiensk i 1988 under tittelen Liberalismo e democrazia.

Teksten er skrevet av Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita.

 

 

Dette er boken for den som leter etter en kompakt, grundig og oversiktlig introduksjon og drøfting av forholdet mellom tvillingparet liberalisme og demokrati, helt fra begynnelsen i klassisk gresk tenkning til våre dager.

Norberto Bobbio (1909-2004) var en av Italias virkelig store politiske tenkere, med et spesialfelt som favnet rettsfilosofi, politisk filosofi og politisk idéhistorie. Et av hans største verk var boken Ideological Profile of Italy in the Twentieth Century (1969), en idéhistorisk oversikt over italiensk politikk i det tyvende århundret. Det sentrale temaet i Bobbios tenkning og forfatterskap kretset alltid rundt forholdet mellom liberalisme og demokrati, eller frihet og rettferdighet. Frihet og rettferdighet var også slagordet til den italienske motstandsbevegelsen under fascismen (Giustizia e Libertà), og ble etter hvert forbundet mest med det partiet som sprang ut av den ikke-kommunistiske delen av motstandsbevegelsen etter Mussolinis fall mot slutten av 1943, det sosialliberale Partito d’Azione («Handlingspartiet»). Kretsen rundt dette partiet, som også Bobbio tilhørte, var toneangivende i den valgte grunnlovsforsamlingen som meislet ut republikkens nye liberale grunnlov etter andre verdenskrig.

Men Bobbio var ingen politikertype, og ble ikke valgt til noe politisk verv før han gikk av med pensjon fra sin lange professorkarriere ved Torino-universitetet. Da ble han til gjengjeld æreutnevnt til senator på livstid.

For egen del har jeg aldri lest en bok som gir en mer presis og opplysende drøfting av forholdet mellom liberalisme og demokrati enn nettopp Bobbios bok Liberalism and Democracy. Den balanserte tolkningen av både spenningene og samholdet mellom disse to nøkkelbegrepene, som mer enn noen andre har definert det moderne Vesten, viser noe av Bobbios storhet. Bobbio gjennomgang går også rett inn i den store italienske debatten mellom filosofen Benedetto Croce og økonomen Luigi Einaudi, som gikk fra midten av 1930-tallet til rundt 1950. Denne lengste og mest siviliserte debatten jeg er kjent med handlet om forholdet mellom politisk og økonomisk liberalisme, om liberalismo og liberismo, slik Croce utttrykte det. Politisk følte Bobbio seg nærmere beslektet med Croce enn Einaudi, men likevel gir han Einaudi mest rett i sitt argument om at den politiske og økonomiske liberalismen betinger hverandre.

En annen perfekt match er å lese Hayeks tolkning av liberalisme og demokrati opp mot Bobbios tolkning. Både Hayek og Bobbio var klare på at liberalisme og demokrati ikke var identiske størrelser, og at forholdet mellom dem er komplekst. Der Bobbio skiller seg fra Hayek er i hans langt tydeligere vektlegging av hvor sterkt sammenvevd de to tvillingideene er blitt gjennom historien og gjennom moderniseringsprosessen i samfunnet. Dette sitatet gir et temmelig presist bilde av Bobbios essensforståelse: «today non-democratic liberal states would be inconceivable, as would non-liberal democratic states. There are, in short, good reasons to believe that a) the procedures of democracy are necessary to safeguard those fundamental personal rights on which the liberal state is based; and b) those rights must be safeguarded if democratic procedures are to operate.»

I motsetning til mange andre tenkere ser ikke Bobbio på spenningen mellom liberalismen og demokratiet som et problem, men tvert imot som en styrke – både for liberalismen og for demokratiet. Han avslutter boken med å omtale denne spenningen i lys av konflikten mellom det negative og positive frihetsbegrepet slik: «Unfortunately, not all regimes have the benefit of this conflict, which is denied outlet where the first kind of liberty is usurped by unlimited power; or where the place of the second kind is usurped by a power without public accountability. Faced with either of these alternatives, these hostile twins, liberalism and democracy, of necessity become allies.»

Norberto Bobbio var i høyeste grad også en offentlig intellektuell, skrev ofte for Torino-avisen La Stampa, og han var en ettertraktet samtalepartner for politikere i det brede sentrum av italiensk politikk. Han var en markant forkjemper i kampen for å beskytte og styrke de rettsstatlige og demokratiske spillereglene i Italia, og markerte seg også som en sterk kritiker av Silvio Berlusconis politikk og metoder.

 

Videre lesning:

Liberale institusjoner

Demokrati i trøbbel

Liberalisme

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »