Politikerne bør ta et oppgjør med den nykeynesianske varianten av pengepolitikken, og avslutte forsøkene på å skape en økonomi uten kortsiktige svingninger, skriver Anne Siri Koksrud, sivilingeniør og deltaker på Civita-akademiet 2009.

Inflasjonsmålet er et forsøk på å skape en mer stabil og forutsigbar pengepolitikk. Målet baserer seg på at inflasjonen (prisveksten) skal holdes stabil, i Norge satt til 2.5 %. Renten heves eller senkes for henholdsvis å senke eller heve prisveksten hvis den avviker fra dette målet. Opprinnelig var hensikten å få kontroll med galopperende inflasjon, men stadig oftere handler det like mye om å holde inflasjonen oppe. Dette henger sammen med en tro på at lav inflasjon er et tegn på lav økonomisk aktivitet, og ved lav økonomisk aktivitet må man stimulere utlån for å få fart på økonomien igjen – altså en slags indirekte keynesianisme.

Les hele artikkelen på Minerva.as her!