Økonomi og velferd

Nyansert kunnskap – og verdier

Politikk skal riktig nok baseres på kunnskap og forskning, men ikke bare på kunnskap og forskning. Politikk er også verdier, ideer og prioriteringer; det er det som skiller politikk fra teknokrati. Jeg tror heller ikke det er mulig for politikken å basere seg på forskning og kunnskap alene. Alt kan nemlig ikke måles og telles, skriver Kristin Clemet i Dagbladet, i et bidrag til debatten om boken The Spirit Level.

Publisert: 12. september 2011

Av Kristin Clemet, leder i Civita

I Dagbladet 6. september går Lars Gunnesdal i Manifest til angrep på meg i forbindelse med debatten om boken Ulikhetens pris. Jeg syns likevel at han, i motsetning til Håvard Friis Nilsen (8.9.), bringer debatten ett skritt videre. Riktig nok skjemmes innlegget av noen sleivspark, men det inneholder også vurderinger jeg er enig i.

Det er et sleivspark når Gunnesdal later som om jeg mener at ”sosial likhet alltid betales med en høy pris”. Det har jeg aldri ment og aldri sagt. Det er også et sleivspark når han etterlater inntrykk av at jeg mener at ”økt ulikhet i seg selv aldri er noe problem”. Det har jeg heller aldri ment og aldri sagt.

Jeg er dessuten uenig med Gunnesdal når han mener at politikk bare skal baseres på kunnskap og forskning. Politikk skal riktig nok baseres på kunnskap og forskning, men ikke bare på kunnskap og forskning. Politikk er også verdier, ideer og prioriteringer; det er det som skiller politikk fra teknokrati. Jeg tror heller ikke det er mulig for politikken å basere seg på forskning og kunnskap alene. Alt kan nemlig ikke måles og telles.

Et eksempel: Vi kan helt sikkert redusere mange problemer, som for eksempel voldskriminalitet, med mer overvåkning. Det kan antagelig også dokumenteres at det virker. Den friheten som går tapt, derimot, er ikke like lett å måle. Men den er ikke mindre verdifull for det.

Det som bringer debatten fremover i Gunnesdals innlegg, er hans egne utlegninger om sammenhengen mellom økonomisk likhet og andre samfunnsforhold. Han har nemlig rett i at det ofte er en ”sammenheng”, men det betyr ikke nødvendigvis kausalitet.  Og når det gjelder helse og ulikhet, er vi neppe så uenig.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, er det ingen tvil om at sosiale faktorer som for eksempel utdanning og inntekt har stor betydning for befolkningens helse, noe Folkehelseinstituttet har dokumentert. Spørsmålet er imidlertid om økonomiske ulikheter i seg selv er helseskadelige. Her er jeg langt mer komfortabel med Gunnesdals egen formulering – et sitat fra NOVA-forsker Elstad – enn med Wilkinson og mange andre deltagere i debatten: Antagelsene om en slik sammenheng ”kan være relevante”.

Det er en viktig konklusjon, men ikke en bombastisk konklusjon. Forskningen må altså tolkes med forsiktighet, dersom den skal danne grunnlag for politikk.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 12. september.