Frihet og arbeidsliv

Publisert: 8. november 2004

Moderne arbeidsliv og fleksibilitet er et sentralt tema i CIVITAs nye debattbok «Frihet -samtalen fortsetter». Tidligere forsker i FAFO og nå daglig leder i Kappa Fi argumenterer for at bedriftenes fleksibilitetsbehov ikke behøver å stride med de ansattes behov for frihet og individuelt tilpasset arbeidstid.

Av Thore K Karlsen, Kappa*Fi

Forfatteren er statsviter fra universitetet i Oslo og dr. polit fra universitetet i Kassel. Han har i flere år vært arbeidslivsforsker i FAFO og driver i dag eget firma.

Artikkelens innledning:

Arbeidstakernes ønsker om og behov for frihet og virksomhetenes behov for en effektiv utnyttelse av arbeidskraften utgjør de to polene denne diskusjonen skal formidle mellom. Er det mulig å forene disse to tilsynelatende motstridende interessene? Jeg vil argumentere for at det er mulig å få til en langt bedre optimering av effektivitet og frihet, som også kan omfatte langt flere arbeidstakere enn i dag, ved hjelp av en fleksibel organisering av arbeidstiden.

På den ene siden ønsker dagens arbeidstakere mer av både den negative friheten, frihet fra kontroll og tvang, og av den positive friheten, friheten til selv å bestemme når man vil arbeide eller ta fri (jfr. NHO/Opinion 1998 og 2002).

På den andre siden åpner virksomhetenes/bedriftenes varierende behov for arbeidskraft for at arbeidstakernes ønske om frihet langt på vei kan imøtekommes. Ingen virksomheter har et likt og jevnt behov for arbeidskraft. Etterspørsel og arbeidsmengde varierer hos noen systematisk både på dagen, i uken og gjennom året. Behovet for arbeidskraft kan da forutberegnes. Hos andre varierer behovet for arbeidstid med inngangen av oppdrag. I slike tilfeller oppstår uberegnelige ad-hoc svingninger.

Både arbeidstakernes frihetsønsker og bedriftenes varierende behov for arbeidstid kan imøtekommes bedre enn i dag ved hjelp av fleksible arbeidstidsordninger. Nøkkelen til dette ligger i gode lokale kompromisser. De må være lokale fordi alle virksomheter har et unikt behov for arbeidstid. Dersom kompromisset mellom de ansattes interesser og virksomhetens behov skal bli optimalt, er det derfor nødvendig at arbeidstiden bestemmes lokalt.

Forutsetningen er imidlertid at de store organisasjonene i arbeidslivet delegerer ansvaret for utforming av arbeidstidsordninger til den enkelte virksomhet. Den standardiseringen som utgår fra de generelle, bransjeomfattende avtalene om arbeidstid, blokkerer utnyttelsen av de lokale mulighetene for gode kompromisser.

Les hele artikkelen om fleksibilitet og arbeidsliv i boken «Frihet – samtalen fortsetter», som kan bestilles fra hjemmesiden (klikk på publikasjoner)