Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Fjerning av formuesskatten

Publisert: 09.08.2017
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

 

Lederen i Stavanger Aftenblad 3. august hadde en interessant vinkling på debatten om formuesskatt.

Her påpekes det at debatten ofte føres i helt fastlagte spor, og at VG og andre som vil beholde formuesskatten, argumenterer ut fra oppfatninger om moral. Skatt handler om å bidra til fellesskapet, er man motstander av formuesskatt, er den moralske implikasjonen at man er egoistisk og ikke vil bidra.

Dersom man i utgangspunktet anerkjenner at alle som driver med næringsvirksomhet og eier små og store bedrifter, gjør det ut fra en motivasjon om å skape noe, både til eget og andres beste, argumenterer man slik man har gjort siden Adam Smith. Bakeren baker brød for å tjene penger, men bidrar samtidig til at alle som spiser brød, kan kjøpe det. Det er marked og moral i praksis.

Videre er det slik at en fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital, ikke fører til at næringsdrivende ikke bidrar. De sysselsetter mennesker, de bidrar med finansiering og kapital, de betaler skatt av alle inntekter de har, både privat og gjennom virksomhetene sine. Mange av dem synes nok det er dypt urettferdig å bli beskyldt for å være egoistiske og at de ikke vil bidra til fellesskapet.

Lederen i Aftenbladet påpeker med rette at denne debatten ikke bør handle om moral, men om hva formuesskatten i et land med en åpen økonomi betyr på sikt for norske næringsdrivende, for utvikling av norsk næringsliv, for kapitaltilgang, særlig til små og mellomstore bedrifter og for soliditeten i norsk næringsliv. I et lavrenteregime, slik vi har nå, utgjør formuesskatten en mye større risiko, fordi det er vanskeligere å få høy avkastning.

Det er komplisert å fremskaffe god empiri for hvordan formuesskatten virker, fordi Norge er det eneste landet i verden med en formuesskatt, uten mange særregler.

Eivind Astrup skrev i DN 4. august. om den franske formuesskatten og alle dens unntak, samt at den nye presidenten ønsker å avskaffe formuesskatten på finansaktiva, dvs. arbeidende kapital, i sin helhet.

Mange norske bedrifter har de siste årene stått frem og forklart hvordan formuesskatten slår ut. Det er etter hvert mulig å samle alle disse eksemplene og vurdere formuesskattens virkninger. Oppgaven er vanskelig, men ikke umulig. En slik undersøkelse vil kunne gi et svar på om Norge fortsatt bør være det eneste landet med formuesskatt for norske eiere, eller om skadevirkningene av skatten er så store at den bør avskaffes.

 

Innlegget er publisert hos Stavanger Aftenblad 7.8.17.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Formuesskattens betydning i omstillingen

    10. september 2017

    «Avvikles formuesskatt på næringsinvesteringer, vil det over tid og gjennom jobbskaping gi flere svar på hva vi skal leve av etter oljen, enn om man velger å skjerpe den,» skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »
  • Formuesskatt er skadelig for Norge

    21. august 2017

    «Utlendinger eier bedrifter i Norge som står for over en fjerdedel av all verdiskaping. Konkurransevridningen mellom norske og utenlandske eiere er betydelig,» skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »
  • Formuesskattens negative realiteter

    30. juni 2017

    «Formuesskatt på arbeidende kapital dreier seg om tapte verdiskapingsmuligheter, ikke om omfordeling og nullskatteytere,» skriver Mathilde Fasting i Minerva.

    Les mer »
  • Næringslivet er mer enn formuesskatt

    Formuesskatt er for enkelte blitt selve symbolet på næringslivet, og det er et problem. Særlig er det problematisk fordi det kobles til en idé om at dersom man ikke har formuesskatt, får Norge mange rike nullskattytere. Det er feil. Mathilde Fasting i Nationen.

    Les mer »
  • Ap’s skatteforslag

    4. februar 2017

    For norske næringsdrivende vil skattetrykket gå i to svært ulike retninger, avhengig av om det blir regjeringsmakt til partiene som vil fase ut formuesskatten på arbeidende kapital, eller til Ap som vil skjerpe den. Mathilde Fasting i Finansavisen.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »