Dårlig deltid

Dårlig arbeidstidsorganisering i kommunene betyr ikke bare ressurssløsing, men også dårligere kvalitet på tjenestetilbudet. I halvparten av norske kommuner jobber under 25 prosent heltid, skriver Mathilde Fasting i Adresseavisen. En mer hensiktsmessig organisering av dagens arbeidskraft vil langt på vei kunne dekke ressursbehovet i tiårene fremover. Mange av de varme hendene vi trenger, finnes allerede i sektoren.

Publisert: 3. mai 2012

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita.

Det mangler ikke på gode forslag og grundige analyser av hva som kan gjøres med deltidsproblematikken og arbeidskraftmangelen i helse- og omsorgssektoren. FAFO-forskerne Moland og Bråthens rapport, “Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger”, bør bli pensum for alle helse- og sosialsjefer. I denne rapporten ligger Trondheim kommune dårligst an blant de store byene, bare 29,3 andel heltidsansatte mot Oslos 45,6.

Presset på kommunal omsorg vil øke. Med Professor Hilde Bjørnlands ord: Om noen tiår sitter halvparten av oss på gamlehjem, og den andre halvparten jobber der. Hvordan sektoren organiseres og hvilken kvalitet som tilbys er derfor av stor betydning for de aller fleste av oss. Det er denne sektoren som blir oversvømt av eldrebølgen. Selv uten kvalitetsøkning i tilbudet vil helse- og omsorgssektoren ha behov for mellom 95 000 og 135 000 nye årsverk frem mot 2030, og enda mer i tiårene etter. Mer realistisk er det at kvaliteten på tjenestene fortsetter å øke, slik den har gjort frem til nå, og at arbeidskraftbehovet dermed blir enda større.

En mer hensiktsmessig organisering av dagens arbeidskraft vil langt på vei kunne dekke ressursbehovet i tiårene fremover. Mange av de varme hendene vi trenger, finnes allerede i sektoren.

Den store utfordringen er at det i dag er 210 000 ansatte i kommunal pleie og omsorg, som bare produserer 129 000 årsverk. Vi har altså mange ansatte, men halvparten ”forsvinner” når vi måler i antall årsverk, fordi så mange jobber i små stillinger. FAFOs nye dybdeanalyse viser at færre enn én av fire har heltidsstillinger. Fram til 1987 var turnusarbeid i omsorgssektoren stort sett organisert med 100 prosentsstillinger. Deltid var standardisert til 50 eller 75 prosent. Annenhver helg var arbeidshelg. Gjennom en arbeidstidsreform i 1987 valgte de ansatte i sektoren å ta ut en arbeidstidsforkortelse fra 38 timer pr uke til 35,5 timer pr uke i form av en ekstra en frihelg, dvs. at de gikk fra å arbeide hver annen til hver tredje helg, uten å legge om turnussystemene for øvrig. Arbeidstidsreduksjonen i 1987 er dermed en medvirkende årsak til at omfanget av deltidsarbeid i sektoren eksploderte. LO-nestleder Gerd Kristiansen sa til Dagsrevyen 11.10.2011 at: ”Vi valgte å bruke kompensasjonen til å opprette deltidsstillinger, slik at vi heltidsarbeidende kunne jobbe hver tredje helg.”

Dette har ført til at det mangler ansatte i helgene, hvilket igjen har ført til at det begås titusenvis av brudd på arbeidsmiljøloven (AML), blant annet fordi ansatte som arbeider i helgene, arbeider oftere enn AML tillater. Både kommunale og private institusjoner har store problemer med å gi nødvendig helsehjelp og omsorg uten å bryte loven, noe også Trondheim kommune har fått erfare.

Organiseringen har ført til mye sløsing med ressurser: Mange fast ansatte får ikke jobbe så mye som de egentlig vil. Bruken av vikarer i svært små stillinger blir stor. Pasientene får altfor mange å forholde seg til. Og arbeidsgivere får store administrasjonskostnader som følge av at de har så mange mennesker ansatt i små stillinger. Hver ansatt koster over 100 000 kroner i faste administrasjonskostnader, enten vedkommende arbeider deltid eller heltid.

En betydelig økning i arbeidsinnsatsen er realistisk, dersom det legges om til turnussystemer som inkluderer helger og ferier, og det er allerede gjennomført flere gode forsøk med ulike arbeidstidsordninger. Hadde 90 prosent av de sysselsatte i kommunal omsorg (uansett turnus eller ikke) jobbet heltid, slik de gjør i Finland, ville det for Norge bety en økning i antall produserte årsverk på rundt 70 000 årsverk. Dette illustrerer at arbeidskraftpotensialet i sektoren er betydelig.

Dårlig organisering er sløsing, både med mennesker og økonomi. Dersom fremtidens omsorgsektor skal bli bærekraftig, må den organiseres på en annen måte enn i dag. Ressursbehovet er for stort til å kunne dekkes av nyrekruttering. Det kan være mange gode grunner til å endre reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, også i helse og omsorg. Men det er minst like viktig å se på avtaler som er inngått mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Det er partene i arbeidslivet som må ta utfordringen. De vellykkede arbeidstidsforsøkene krever innsats og langsiktighet, men å fortsette med deltidspuslespillet er ikke noe godt alternativ .

At partene i arbeidslivet griper fatt i dette spørsmålet er imidlertid ikke bare viktig av hensyn til dem selv. Det er også viktig for alle andre, siden det dreier seg om velferdssamfunnets fremtid. Dårlig organisering er ressurssløsende, belastende for mange arbeidstakere og frustrerende for pasienter og pårørende.

En forkortet versjon av kronikken er på trykk i Adresseavisen 3. mai 2012.