Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Habilitet: Tillit bedre enn regler

Publisert: 14.11.2013
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Alle (med noen få unntak) kan velges til Stortinget, og ingen stortingsrepresentanter er inhabile. De kan delta i behandlingen av saker som berører dem, fordi alle anses habile.

De er valgt for å representere sitt folk og har, per definisjon, forutinntatte meninger og standpunkter, for eksempel om å ville støtte en særinteresse som de selv også er en del av. Det er legalt og legitimt.

I gamle dager var det en selvfølge at stortingsrepresentanter også hadde et sivilt yrke ved siden av sitt stortingsverv. Fortsatt er det legalt, men det er ikke lenger så legitimt å utøve et yrke eller å ha verv ved siden av. Å være bonde er allment akseptert, selv om bonden mottar store overføringer fra staten. Å være aksjemegler, derimot, ville nok ikke passert. For å sikre åpenhet om de mulige bindinger stortingsrepresentantene har til ulike interesser, har Stortinget etablert et register, der stortingsrepresentantene og statsrådene må registrere sine økonomiske interesser for allment innsyn.

I Norge kan også hvem som helst bli statsråd, bare de er norske statsborgere og ikke har nære slektninger i samme regjering. Men statsrådene kan ikke uten videre delta i behandlingen av saker som berører dem. Statsrådene er underlagt de samme habilitetsreglene som embetsverket er. At en person er inhabil betyr at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet i en bestemt sak. Er man inhabil, skal man derfor ikke delta i behandlingen av den konkrete saken. Av og til kan man avgjøre på forhånd at en statsråd er inhabil i alle saker som gjelder en viss type forhold. Tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen ble ansett å være generelt inhabil i saker som vedrørte selskapet hun hadde eierinteresser imens hun var statsråd.

Det vanlige er at spørsmål om inhabilitet må avgjøres i de enkelte tilfeller – ettersom sakene dukker opp, og at det er vedkommende selv som har ansvaret for å vurdere egen habilitet. Å overlate slike vurderinger til andre er umulig, fordi ingen kan kjenne en annen person og dennes liv fullt ut. Men er man i tvil, kan man søke hjelp, blant annet fra Justisdepartementets lovavdeling. Denne avdelingen fikk stadig flere slike saker til vurdering under den forrige regjeringen. I landbruksministerens tilfelle er det konstatert at det ikke foreligger noen form for generell inhabilitet, og at det heller ikke for tiden foreligger saker i hennes departement som gjør henne inhabil. Men dukker det opp en sak i fremtiden, er hun antakelig mer årvåken enn de fleste.

Ingen stiller spørsmål ved de reglene som gjelder for stortingsrepresentanter og statsråder mens de er i sitt virke. Spørsmålet som har vært reist i den senere tid, er hvorvidt det bør være spesielle overgangsbestemmelser når man «pendler» mellom et sivilt yrke og et verv i politikken. Det foreligger ingen seriøse forslag om karanteneregler for personer som går til eller fra et verv som stortingsrepresentant. Derimot er det mange meninger om regler for personer som går til eller fra et verv som statsråd eller statssekretær, og her er det flere forhold som må vurderes. Det er bred enighet om at det bør være regler for en person som går fra å være statsråd eller statssekretær til å innta et sivilt yrke. Slike overganger kan nemlig i visse tilfeller være vanskelige, slik det også er ellers i arbeidslivet. Derfor er det greit med regler om karantene, taushetsplikt og saksforbud – der hensikten er å beskytte den interne informasjonen man sitter på, beskytte forretningshemmeligheter og å beskytte omdømmet og tilliten til f. eks. statsrådsgjerningen. Slike regler finnes allerede, og de er strenge nok. Etter høstens stortingsvalg har foreløpig 10 statssekretærer og politiske rådgivere fra den rødgrønne regjeringen blitt ilagt karantene, enda de fleste vil si at de har meldt overgang til temmelig ordinære yrker og posisjoner. Spørsmålet er om det også trengs regler for overganger den andre veien; om det er et behov for særlige regler for mennesker som går fra et sivilt virke til å bli statsråder eller statssekretærer – utover stortingsregistret og de habilitetsreglene som allerede finnes?

Jeg er skeptisk til det. Det vil være et anslag mot demokratiet, dersom noen per definisjon skulle anses uskikket til å bli statsråder. Det er også uheldig om vi må gå over til et system der bare stortingsrepresentanter kan bli statsråder – i hvert fall så lenge vi har et så lukket nominasjonssystem som vi har i Norge. Det er dessuten svært vanskelig å avgjøre hva som eventuelt skal til for å utelukke en person fra å være statsråd i Norge eller for å avgjøre hva slags opplysninger som skal kreves fremlagt for å kunne bli statsråd. Noen har ment at kommunikasjonsbyråene er i en særstilling, fordi de er lobbyister. Men det er vanskelig å dokumentere. Generelt kan vi skille mellom tre typer lobbyister: Det er de som taler på vegne av seg selv (f.eks. en person eller bedrift), de som taler på vegne av en interesseorganisasjon (f.eks. ansatte i LO eller NHO), og de som taler på vegne av en klient (f.eks. et kommunikasjonsbyrå eller en advokat). I Norge er det først og fremst interesseorganisasjonene som driver lobbyvirksomhet, mens kommunikasjonsbransjen nesten ikke gjør det. Det er LO, NHO, Bondelaget og Norges Idrettsforbund som er lobbyister – ikke First House, Gambit og Zynk. Skal man lage regler for tidligere lobbyister som blir statsråder og statssekretærer, vil det derfor måtte ramme langt bredere og i hovedsak helt andre enn rådgivere i kommunikasjonsbransjen.

Til syvende og sist er det grenser for hva som kan løses med nye lover og regler på dette feltet. En mulig fare ved å innføre nye regler er at det kan bidra til en enda sterkere rettsliggjøring og byråkratisering – på bekostning av de gode etiske vurderingene av uavhengighet som hver enkelt må gjøre. I så fall svekkes det personlige ansvaret, og det vil neppe bidra til en sunnere kultur i politikk og forvaltning.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 14.11.13.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Solberg-regjeringens andre periode blir en annerledes periode. Men på hvilken måte?

    10. oktober 2017

    «Graden av frihet for de fire tidligere samarbeidspartiene må være balansert. KrF kan ikke forvente regjeringens eller regjeringspartienes lojalitet og solidaritet, dersom KrF opererer helt fritt», skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Utsira – og rot med roller

    19. mai 2014

    «Heikki Holmås kan ha rett i at det er en del «rot med roller» i denne saken. Det mest alvorlige rotet står imidlertid stortingsflertallet for når de nå forsøker å instruere statsråden gjennom behandlingen av et Dok.8-forslag. Dersom dette svekker tilliten og omdømmet til staten som regulator og eier, kan det bety at store verdier går tapt,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Sandberg har rett

    18. februar 2014

    «Jeg støtter Per Sandberg i denne debatten: Partienes medlemmer og tillitsvalgte, og helst også velgere, må lære og forstå hvilke avtaler man har inngått, lære seg å glede seg over de seirene som vinnes, og samtidig forstå hvilke begrensninger slike avtaler legger på partiene. Men ellers må takhøyden være stor. For dersom debatten holdes levende, kan Solberg-regjeringen få noen gode ideer også til sin neste periode,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Listhaug-saken – og behovet for likebehandling og konsekvens

    27. oktober 2013

    «Alle som kritiserer Listhaug og PR-bransjen nå, og som gjerne vil se kundelisten, må også kunne reflektere over de potensielle konsekvensene av at listen fremlegges – og hvordan man i fremtiden skal sikre likebehandling av alle andre tilfeller som i bunn og grunn er like,» skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

    Les mer »
  • Politikeres habilitet og uavhengighet

    16. august 2013

    «Det har blitt langt flere habilitetsuttalelser fra Lovavdelingen som gjelder statsrådene i Stoltenberg-regjeringens andre periode sammenliknet med dens første. Det kan tyde på at det blir mer nettverk og elitesirkulasjon, jo lenger man sitter i regjering, og at det derfor kan være sunt med et skifte av og til,» skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet, i et svar til Susanne Skjørberg.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »