Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Blindsoner

Publisert: 04.01.2021
Lars Kolbeinstveit Lars Kolbeinstveit

Frem til jeg var 23 år, stemte jeg SV. Fra og med valget i 2005 har jeg stemt borgerlig. En fordel med en slik politisk og ideologisk vandring er at man selv har hatt det ideologiske ståstedet de har som du nå er uenig med. Man har egen erfaring med hvordan de andre tenker. Har man derimot stemt det samme hele livet, har man ikke den erfaringen. Du kan riktignok lese og lære om hvordan de andre tenker, slik for eksempel tidligere redaktør i Minerva, Lars Roar Langslet, gjorde da han leste og skrev om Marx. Langslets tilnærming er i tråd med konservative ideer og den epistemologiske beskjedenhet, som andre i Minerva-kretsen – Henrik Syse og Torbjørn Røe Isaksen – har skrevet om. Det handler om å erkjenne sin egen begrensning. Jeg vet hvordan det er å stemme SV. Det er derfor lettere for meg å peke på «blindsonen» til andre borgerlige som alltid har stemt borgerlig. Men det er mine egne blindsoner som er viktige. For dem ser jeg jo ikke.

Det er likevel noen perspektiver man kan tenke seg til. Jeg vet ikke hvordan muslimer tenker, eller hvordan det oppleves å miste et barn, eller å bli arbeidsløs. Men jeg kan lese om det, eller snakke med noen for å få mer innsikt – utfordre meg selv og utvide den såkalte horisonten. Men en blindsone har man ingen anelse om. Den er helt uforutsett og kan overraske deg. En sjåfør må innlæres at det er noe som heter blindsone, det speilet ikke viser. For en kjørelærer er det derimot ingen blindsone. Han vet at man må vende hodet for å få full oversikt.

I den politiske debatten har vi alle en tendens til å være litt «kjørelærer» og peke på de andres blindsoner. Høyresiden forstår ikke hvordan de nederst ved bordet har det. Venstresiden ser ikke nødvendigheten av privat ansvar og kapital. Skal den politiske samtalen ikke bare ende opp i polarisering, men også føre frem til gode kompromisser og konsensus, er vi avhengige av at vi også er åpne for egne blindsoner. Den enorme utvidelsen av den offentlige samtalen, som blant annet sosiale medier har ført til, tilsier at kanskje særlig vi høyt utdannede i skravleklassen bør åpne oss for egne blindsoner. Fremveksten av alternative medier og partier handler om blindsoner som blir belyst. Samtidig har utvilsomt nye partier eller alternative medier sine egne blindsoner, men igjen: Det er ikke de andres blindsoner som burde interessere oss mest.

Folk som aldri har fått seg en på trynet, eller blitt filleristet for sine meninger og sett at de tar feil, har større vansker med å se at også de har blindsoner. De har ikke nødvendigvis erfaring med at noe ryster i deres forestillinger om verden. En ting er å ha en god akademisk og teoretisk forståelse av menneskers begrensede evne til å oppfatte virkeligheten. Det er noe helt annet i praksis å erfare at man trår feil, for det kommer ikke bare de andre til å gjøre – også du og jeg trår feil.

Lars Kolbeinstveit skriver den faste spalten Filosofen i Minervas tidsskrift. Denne artikkelen er fra det fjerde og siste tidsskriftet i 2020.

Artikkelen var også publisert på Minervanett 31. desember 2020.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Nærsynt av LO

    15. januar 2014

    «Jeg etterlyste i mitt innlegg innspill fra Holden-utvalget til hvordan lønnsdannelsen kan bidra til at produktivitetsveksten opprettholdes. Reegård antyder at det viktigste vi gjør for å bevare produktivitetsveksten, er å hindre arbeidsinnvandring. Det er for defensivt,» skriver Marius Doksheim hos Minerva, i et svar til LOs sjeføkonom.

    Les mer »
  • Blindsoner i Holden III

    31. desember 2013

    «Et utvalg satt sammen av representanter fra arbeidslivets organisasjoner konkluderer med at arbeidslivets organisasjoner gjør det meste rett. Det finnes åpenbare blindsoner i deres utredning.» Marius Doksheim skriver hos Minerva om Holden III-utvalget.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »