Atle Hagtuns replikk til meg 2. desember viser hvor viktig det er å søke kunnskap fremfor å sette seg fast i gamle forestillinger og alternative fakta.
Hagtun mener det ikke finnes ett eneste eksempel i verden på at deregulering av drosjemarkedet fungerer. Videre hevder han at det ikke finnes noen kunnskapsbasert analyse bak dereguleringen som regjeringen har gjennomført. Heldigvis har ikke Hagtuns påstander rot i virkeligheten.
I rapporten «Erfaringer med deregulering av drosjemarkedet i ulike land og overføringsverdi til Norge» fra 2019, bestilt av Samferdselsdepartementet, kan man lese internasjonal forskning på regulering og deregulering av ulike drosjemarkeder. Den viser at deregulering i de aller fleste tilfeller er gunstig. Forskerne mener også at i de tilfellene hvor deregulering har vist seg å gi ugunstige utfall, kan dette forklares med at dereguleringen ikke har gått langt nok, for eksempel ved at bildeling ikke har vært tillatt. Rapporten lener seg blant annet på forskning fra OECD, som konkluderer med at deregulering er effektivt, hvis det ikke gjøres på en gal måte.
Jeg har ennå ikke lest noen som hevder regjeringen har deregulert på feil måte.
Hagtuns halmstrå er at tidlige studier, fra 1980- og tidlig 1990-tall, antydet at deregulering ikke nødvendigvis var gunstig. Men det har gått 30 år siden den gang, og den nye forskningen er rimelig entydig på at deregulering faktisk vil ha positive konsekvenser, i tråd med vanlig økonomisk teori.
Innlegget var publisert i Klassekampen 8. desember 2020.
