Hannah Gitmark skriver i et innlegg 30. november at skattehull må tettes når de oppdages. Hun mener aksjonærmodellen og fritaksmetoden er et slikt skattehull. Vi mener at dette er en velfungerende modell som samlet gir eiere samme marginalskatt som høyeste lønnsinntekt. Underliggende selskaper i en holdningsstruktur blir skattet løpende, og ytterlige skatt påløper når utbytter tas ut. Dersom penger blir tilbakeholdt i selskapene, er de tilgjengelige for ytterligere investeringer og bidrar til mer solide bedrifter. Vi kan ikke se at det er negativt.
Juel har ikke, som Gitmark skriver, hevdet at tilbakeholdte overskudd ikke har verdi for eierne. Selvsagt har de verdi. Tilbakeholdte overskudd bidrar til høyere formue for eierne.
I tillegg skriver Gitmark at holdingstrukturen gjør det vanskeligere å avdekke ulovlig privat konsum i selskaper og hekter på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder kroner i skattefrie inntekter årlig. Slik hun kobler disse to setningene, gis det inntrykk av at hun mener at det hvert år ikke betales utbytteskatt av 80 milliarder kroner som brukes privat.
Det er ikke lov for eiere eller ansatte å bruke bedrifters kapitalgjenstander som hytter, biler, båter eller fly privat uten å skatte av det. Det har vært noen få eksempler på slikt misbruk, og de slås det hardt ned på. Lite tyder på at problemet er så stort at det forsvarer en avvikling av fritaksmetoden.
Gitmark mener at Aps skatteforslag er forutsigbart, og at det er regjeringspartiene som har brutt skatteforliket fra 2016 ved å senke rabattene for arbeidende kapital. Like rabatter skulle ifølge Gitmark tilsi et nivå på 20 prosent rabatt. I dag er det like rabatter for store deler av næringstilknyttet formue, mens kontanter, sekundærboliger og primærboliger håndteres annerledes. De to første har ingen eller svært liten rabatt, mens bolig har 75 prosent rabatt. Vil Gitmark at alt skal ha 20 prosent rabatt?
Gitmark mener at det er forutsigbart at selskapsskatten holdes på 22 prosent, mens formuesskatten dobles og kan fortsette å øke i årene som kommer. Utenlandske eiere og statlige bedrifter syns sikkert dette er fint, men det gjør nok ikke norskeide private bedrifter.
Påstanden om at det for Civita bare handler om «lavest mulig skatt» for norske eiere gir ingen mening. Næringslivet, og vi, støttet innføringen av utbytteskatt, men mente at formuesskatten samtidig burde fases ut som ledd i en større skattereform. Siden er utbytteskatten økt flere ganger uten at formuesskatten ble fjernet. Eierbeskatningen er nå tidoblet siden 2005.
Gitmarks innlegg er dels et svar på spørsmål som ble stilt til Hadia Tajik og Ap i DN 25. november. Det hadde vært fint om også partiet selv bidro til å klargjøre sitt syn.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 2.12.20.