Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Forutsigbart for næringslivet – unntatt norske private eiere

Publisert: 15.11.2020
Kristin Clemet Kristin Clemet
Mathilde Fasting

Arbeiderpartiet har lagt frem sitt alternative statsbudsjett for 2021. Skatter og avgifter – i praksis formuesskatten – skal øke med netto syv milliarder kroner i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett.

I NRKs «Politisk kvarter» 11. november fikk Ap kraftig kritikk fra SV, fordi Arbeiderpartiet ikke øker skattene mer. Stortingsrepresentant Eigil Knutsen (Ap) forsvarte seg med at partiet ønsker å sikre forutsigbarhet for næringslivet.

Men denne forutsigbarheten gjelder bare deler av næringslivet, nemlig de bedriftene som er utenlandsk eid eller eid av det offentlige, og som dermed ikke betaler formuesskatt. For norske private eiere av bedrifter som kanskje må takle negative konsekvenser av koronapandemien og bortfall av inntekter over lang tid, betyr skatteopplegget til Arbeiderpartiet mindre forutsigbarhet.

Arbeiderpartiet vil øke formuesskatten med syv milliarder kroner. Det vil redusere rabattene på aksjer og næringseiendom til 20 prosent og øke satsen til 1,1 prosent. For større formuer kan satsen bli enda høyere.

Skattereformen, som Ap var med på i 2016, fikk inn et prinsipp om at man må skille mellom arbeidende kapital og annen kapital. Arbeidende kapital er den delen av formuen som er knyttet til næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Hensikten var å skjerme næringskapital fra formuesskatt for å kunne styrke norskeid privat næringsliv. Noe kapital er viktigere enn annen kapital når det gjelder å skape verdier og bidra til sysselsetting. Aksjerabatten var da 20 prosent, mens satsen var 0,85 prosent. Aps skatteforslag innebærer altså en klar skjerping fra nivået i 2016.

Arbeiderpartiet har tydeligvis forandret mening siden skattereformen ble behandlet i 2016. Nå mener partiet at regjeringens forslag til rabatter på arbeidende kapital ikke har «annen hensikt enn at mer penger hoper seg opp hos de aller rikeste». Men det er utrolig kortsynt.

Arbeidende kapital dreier seg om bedrifter og næringsvirksomhet, og jo større formuene er, jo høyere er andelen som er investert i næring. De rikeste bruker godt over 90 prosent av formuen sin på næringsvirksomhet. Formuene er altså satt i arbeid.

For noen år siden laget Civita en analyse av hvordan skattereformen av 2016 slo ut for forskjellige eiere. Resultatet av denne reformen var at utenlandske og offentlige eiere har fått skattelettelser, mens norske private eiere har fått større økninger i utbytteskatt enn de har fått lettelser i selskapsskatt. Når Arbeiderpartiet nå foreslår en skjerping av formuesskatten på syv milliarder kroner, vil denne skjevheten bli enda større.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv fredag 13. november 2020.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • KrF kan gi flertall for fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital

    22. november 2018

    Dersom KrF går inn i Solberg-regjeringen, vil det være mulig å få fjernet formuesskatten på arbeidende kapital. Mathilde Fasting i DN.

    Les mer »
  • Ønsker norske politikere norske eiere i Norge?

    27. mai 2018

    «Hvis vi i fremtiden ønsker et sterkt norsk næringsliv, må vi satse på norske private eiere. Vi er ikke tjent med at de store, norske bedriftene oftere eies av utlendinger eller av staten», skriver Mathilde Fasting og Steinar Juel.

    Les mer »
  • Norske private eiere har kommet dårligst ut

    31. august 2017

    «Norske private eiere har alt i alt kommet dårligere ut av skattereformen enn både utenlandske og offentlige eiere. Det er rart at norske politikere syns det er greit, når det er norsk, og ikke utenlandsk, kapital som finansierer de aller fleste av de nye arbeidsplassene,» skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »
  • Arbeidende kapital

    5. juli 2017

    Fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital er langt viktigere for verdiskapingen enn for omfordelingen. Mathilde Fasting i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Skattlegging av norske eiere og kapital

    17. desember 2015

    «Nå starter forhandlingene om skattereformen. Resultatet ­avgjør rammebetingelsene for norsk næringsliv fremover.» Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv:

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »