Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Klassekampens fordreide syn på globalisering

Publisert: 26.06.2020
Lars Peder Nordbakken Lars Peder Nordbakken

Med dårlig skjult skadefryd over at koronakrisen har slått ekstra hardt ned på verdenshandelen, hevder Mari Skurdal i sin leder i Klassekampen 9.mai følgende: «Det internasjonale handelssystemet stoppet opp i møtet med et ørlite virus», og fortsetter: «Det er derfor en del politikere har tatt til orde for mer selvforsyning.(..). Om krisa har vist fram noe, er det svakhetene ved verdensomspennende forsyningskjeder».

Rett i forkant hadde Bjørgulv Braanen latt seg friste til å ta i bruk ordet «forsyningslinjer», et begrep som vanligvis blir forbeholdt krigssituasjoner.

Den nevnte lederartikkelen ble avsluttet med en skråsikker påstand om at globale verdikjeder går på bekostning av både helse og beredskap. Halvannen uke før denne artikkelen stod på trykk ble det publisert en internasjonal forskningsrapport fra Center for Economic Policy Research (CEPR), som inneholdt en grundig oppdatert empirisk analyse av den aktuelle forsyningssituasjonen rundt koronakritiske produkter, med implikasjoner for både kriseberedskap og handelspolitikk.

I sterk kontrast til påstander i Klassekampen og andre som er på intens jakt etter endelige tegn på globaliseringens nærstående død, viser funnene i CEPR-studien at internasjonal handel og integrerte globale verdikjeder ikke er problemet, men det motsatte: en helt avgjørende del av løsningen på den aktuelle koronakrisen, så vel helsemessig som økonomisk, sosialt og beredskapsmessig.

Nettopp under denne koronakrisen viser disse forskningsfunnene at en hel verden ville stått hjelpeløse i sine anstrengelser for å sikre befolkningens helse og fremtidsutsikter, hvis det ikke hadde vært for globaliseringens effektive bidrag til å sikre kritiske medisinske utstyrsleveranser til en overkommelig pris. Dette til tross for at globaliseringens spilleregler allerede i forkant av krisen har vært utsatt for en rekke undergravingsforsøk, med sitt episenter i Det hvite hus i Washington.

Ikke nok med det. Takket være globalt integrerte verdikjeder har det vært mulig for innovative Sør-Korea og Vietnam å frembringe en helt ny industrinæring på rekordtid, spesialisert på produksjon av Covid-19 testutstyr og materiell, med et mangfold av bedrifter som allerede forsyner over 100 land. Vil vi komme til å se noe tilsvarende når en hel verden skal forsynes med nye vaksiner og medisiner?

Alle forsøk på å stenge av de internasjonale verdikjedene, gjennom handelshindringer og inngrep for å nasjonalisere produksjon av koronakritiske produkter, vil gjøre det både vanskeligere, mer risikabelt og dyrere å bekjempe koronaviruset.

Hva dette fort koker ned til er noe helt annet enn ideologisk ordspill omkring globale verdikjeder. Det handler om noe så konkret som å redde menneskeliv, spesielt i fattige land. I så måte står Klassekampens skriverier om globalisering i et merkelig lys.

Innlegget var publisert i Minerva 24. juni 2020.

Les også:Globalisering før, under og etter koronakrisen

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Globalisering før, under og etter koronakrisen

    11. juni 2020

    Dette notatet viser hvordan internasjonal handel og globale verdikjeder bidrar til å dekke de kritiske behovene for medisiner, medisinsk utstyr og smittevernutstyr som har oppstått etter utbruddet av koronapandemien. 

    Les mer »
  • Globalisering i fraværet av en tillitsvekkende atmosfære

    9. september 2019

    Det kan være en idé å se til Walter Eucken i en tid preget av illusjonsrik og prinsippløs omgang med internasjonal økonomisk politikk. Kjernen i Euckens tenkning er en bevaring av de institusjonelle spillereglenes liberale kvaliteter. Lars Peder Nordbakken i Minerva.

    Les mer »
  • Klassekampens nærtagende eliter

    12. januar 2019

    De som demonstrerte mot ulven i Oslo sentrum her om dagen er neppe veldig opptatt av Karl Marx’ analyse av det kapitalistiske systemet. Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Hva er globalisering?

    21. juni 2018

    Utviklingen i teknologi, kommunikasjon og transportmetoder har ført til at verden har blitt stadig mer integrert. I dag finnes det knapt nasjoner som ikke er knyttet til resten av verden gjennom handel og kommunikasjonsnettverk.

    Les mer »
  • Klassekampens uredelige praksis

    2. juni 2016

    I sin iver etter å sette agendaen selv, sender Klassekampen redelighet i friminutt. Bård Larsen i Klassekampen.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »