Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Det er produktivitetsveksten vi lever av

Publisert: 26.06.2020
Kristin Clemet Kristin Clemet

«Det er en opplest og vedtatt sannhet i norsk politikk at verdier blir skapt i privat sektor og at offentlig sektor bare er forbruker av disse verdiene», skriver Oddvar Nygård på Nordnorsk debatt 22.6.

Han refererer til en debatt som har foregått i Dagens Næringsliv, der to av mine kolleger og jeg har deltatt – og skriver at vi er blant de «mest høylytte apologeter for påstanden om at alt av verdier som holder liv i velferdsstaten, produseres av private virksomheter».

Dette er, med respekt å melde, tøv.

All aktivitet, både i privat og offentlig sektor, bidrar med verdiskaping. Det viktige er imidlertid hvor mye verdiskaping vi får ut av den tiden vi jobber. Det avgjøres av produktivitetsveksten.

Det er nemlig produktivitetsveksten vi lever av, og som gjør det mulig med velstands- og velferdsvekst. Eller som det står sitert etter Paul Krugman i Perspektivmeldingen av 2017, fremlagt av daværende finansminister Siv Jensen:

«Produktivitet er ikke alt, men på lang sikt er det nesten alt. Et lands evne til å forbedre levestandarden over tid avhenger nesten utelukkende av evnen til å øke produksjonen per arbeider.»

At det er vekst i produktiviteten betyr at vi får mer igjen for de samme ressursene eller like mye for mindre. Eller som en SSB-forsker uttrykte det; at vi får noe igjen for ingenting.

Det er denne evnen til produktivitetsvekst som har gitt Norge og store deler av verden den enorme velstandsveksten som vi har hatt de siste 2 – 300 år.

Om produktivitetsveksten er lav eller høy har veldig mye å si for vår evne til å finansiere velferdsstaten. Veksten er klart lavere nå enn den var før 2005 – ikke bare i Norge, men også i mange andre land, uten at det er så lett å si hva årsaken er. Det var bakgrunnen for at regjeringen nedsatte Produktivitetskommisjonen, og det er bakgrunnen for at dette er et viktig tema i perspektivmeldingene og i de årlige nasjonalbudsjettene.

Er det noen som innbiller seg at det bare er produktivitetsvekst i privat sektor?

Det fins kanskje noen, men at det skulle være «en opplest og vedtatt sannhet i norsk politikk» kan umulig være tilfellet. Stortinget behandler hvert år flere dokumenter som sier noe helt annet. Og vi kan jo se det med det blotte øye: Den som har fylt ut selvangivelsen noen år, vet at det i dag skjer langt mer effektivt enn det skjedde før. Skatteetaten er altså nå i stand til å få mer igjen for de samme ressursene enn den fikk før, blant annet takket være digitalisering.

Det er derfor ikke, slik Nygård synes å tro, dette som er stridstemaet mellom debattantene i Dagens Næringsliv.

Det som har vært diskutert der, er hvorvidt det er forskjell på privat og offentlig sektors evne til å bidra til høy produktivitetsvekst. Noen mener nei, mens vi mener ja. Vi mener, i likhet med Produktivitetskommisjonen, blant annet at konkurransen i privat sektor er en viktig driver for innovasjon, forbedring og produktivitetsvekst.

Innlegget var publisert i Nordlys/nordnorskdebatt.no 24. juni 2020.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor

    19. juni 2020

    Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor. Derfor bør en være kritisk til hvor stor offentlig sektor bør bli. Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Det er forskjell på privat og offentlig sektor

    11. juni 2020

    I et liberalt demokrati er en liberal markedsøkonomi viktig for blant annet å ta vare på maktbalansen og mangfoldet i samfunnet og friheten til å skape noe. Kristin Clemet og Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Er sektortilhørighet og kjønn blitt politikkens viktigste skillelinjer?

    8. mai 2019

    Kvinner i offentlig sektor stemmer på venstresiden, menn i privat sektor stemmer på høyresidepartiene. Hva betyr det for norsk politikk at denne tendensen blir stadig sterkere?

    Les mer »
  • Velferdssektoren trenger private

    4. juli 2018

    Selvsagt skjer det verdiskaping også i offentlig sektor. Poenget er bare at uten god produktivitetsvekst i privat sektor vil mulighetene til å finansiere en stor offentlig sektor, slik samtlige partier i Norge ønsker seg, være svært begrenset.

    Les mer »
  • Ikke myter om verdiskapning

    «Uten et næringsliv med produktivitetsvekst, ville ikke hver av oss fått noen inntektsvekst, og det ville vært svært begrensede muligheter for ekspansjon i det offentlige helse- og undervisningstilbudet», skriver Steinar Juel.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »