Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling
  • Velferd og den nordiske modellen

Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor

Publisert: 19.06.2020
Steinar Juel Steinar Juel

Kalle Moene fortsetter 12. juni å argumentere mot den oppfatning at verdier skapes i privat sektor og ikke i den offentlige. Etter at jeg både alene (innlegg i DN 1. juni) og sammen med Kristin Clemet har prøvd å forklare at dette er oppfatninger vi ikke har, burde det være unødvendig av Moene å fortsette denne argumentasjonsrekken.

Selvsagt skapes det verdier også i offentlig sektor, som i helsevesenet, utdannelsessystemet, domstolene, politiet, ja også i det som kalles det offentlige byråkratiet.

Jeg har vanskelig for å tro at så mange er uenige i det, selv om kan være ulike oppfatninger om hvor effektiv offentlig sektor er, og av hvor stor den bør være.

Det bør heller ikke være noen uenighet om at det må skapes verdier for at de skal kunne forbrukes. Det er riktig som Moene skriver, at for tjenester finner produksjonen sted samtidig med forbruket. Det er likt for tjenester i privat og offentlig sektor. Tjenester kan ikke lagres, som tilfellet er med varer. Som for vareproduksjon må man imidlertid også innen tjenestevirksomhet investere i kompetanse, utstyr og bygninger for å kunne produsere.

Både i privat og offentlig sektor er det slik at man kan ha høyere forbruk jo mer effektiv produksjonen er.

Det er stor forskjell på hvordan en bedrift som selger i et marked, må tilpasse seg sammenlignet med en offentlig virksomhet som mottar bevilgninger. Incentivene til effektivisering og produktforbedringer er betydelig større i privat sektor enn i offentlig sektor. Derfor bør en være kritisk til hvor stor offentlig sektor bør bli.

I sitt innlegg 12. juni viser Moene til en analyse fra 2018, laget av Lars-Erik Borge med flere ved NTNU. I analysen ser de på det de kaller «kostnadssyken» i deler av offentlig sektor i perioden 1970 til 2012. Analysen tyder på at den relative kostnadsøkningen kan tilskrives lavere produktivitetsvekst i det offentlig enn i industrien.

Analysen fra Borge og kolleger står ikke i motstrid til at Clemet og jeg i DN 9. juni påpekte at produktivitetsveksten i private tjenesteytende næringer etter 1992 har vært høyere, eller på linje med, produktivitetsveksten i industrien. Kostnadssyken i offentlig sektor ville trolig vært betydelig mindre, i beste fall borte, dersom det offentliges egen produksjon hadde fått utnyttet de effektivitetsmulighetene som finnes.

Det Borge kaller «politiske variabler» kan være viktige grunner til at effektivitetspotensialet ikke tas ut.

Vedtak om bemanningsnormer, motstand mot overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten og nei til en mer effektiv domstolsstruktur er noen eksempler på hvordan politiske variabler kan virke negativt på produktiviteten i offentlig sektor. Økt politisk motstand mot konkurranseutsetting og å bruke private leverandører i det offentlige tjenestetilbudet – som barnehager, sykehjem, renovasjon og togtransport – er andre eksempler.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 17. juni 2020.

Les også:Det er avgjørende forskjeller mellom privat og offentlig virksomhet

Les også:Det er forskjell på privat og offentlig sektor

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • En velfungerende privat sektor gagner også offentlig sektor

    23. juni 2020

    Høyt konsum, i privat eller offentlig sektor, er avhengig av høy verdiskaping. Derfor er nivået på og veksten i velferdstjenestene også avhengig av en godt fungerende privat sektor.

    Les mer »
  • Det er forskjell på privat og offentlig sektor

    11. juni 2020

    I et liberalt demokrati er en liberal markedsøkonomi viktig for blant annet å ta vare på maktbalansen og mangfoldet i samfunnet og friheten til å skape noe. Kristin Clemet og Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Hva er New Public Management?

    21. februar 2020

    En type organisering og styring av offentlige virksomheter, som har som mål å oppnå økt effektivitet og legitimitet.

    Les mer »
  • Hva er forvaltning?

    25. september 2019

    Offentlige forvaltningsorganer kan defineres som juridiske enheter som er stiftet ved en politisk prosess og har lovgivende, rettslig eller utøvende makt over andre institusjonelle enheter innenfor et avgrenset område.

    Les mer »
  • Hva betyr privat?

    30. mai 2018

    Begrepet beskriver en individuell sfære hvor den enkelte borger selv kontroller hvilken informasjon, hvilke følelser, tanker og personlige egenskaper vedkommende ønsker å dele med andre.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »