Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling
  • Velferd og den nordiske modellen

Det er forskjell på privat og offentlig sektor

Publisert: 11.06.2020
Kristin Clemet Kristin Clemet
Steinar Juel

Kalle Moene avlegger oss begge en visitt i Dagens Næringsliv 6. juni.

Bakgrunnen er at Moene, i motsetning til oss, mener at den «rådende oppfatningen (er at) verdiene blir skapt i privat sektor, mens offentlig sektor bare forbruker verdier produsert i private virksomheter» (kronikk i DN 23. mai).

Nå forsøker Moene å dokumentere at slike oppfatninger er «helt vanlige i flere miljøer» ved blant annet å vise til et par «tilfeldige sitater» av Erna Solberg og Kristin Clemet.

Etter vår mening dokumenterer ikke sitatene noe som helst. Ingen av dem gir uttrykk for at offentlig sektor «bare forbruker verdier».

Så la oss legge den debatten til side. Vi er enige om at det også skjer verdiskaping i offentlig sektor. At vi er uenige om hvor vanlig det er å mene dette, kan vi leve med.

Vi er selvsagt også enige med Moene i at ikke alle oppgaver kan løses i et marked. Spørsmålet vi diskuterer, er derfor om det spiller noen rolle om oppgaver som kan overlates til et marked, skjer i offentlig eller privat regi.

Vi mener det.

«Privat sektor er ikke produktiv fordi den er privat», skriver Moene, men det blir lett en lek med ord.

Selvsagt kan man teoretisk tenke seg at privat sektor fungerer slik offentlig sektor gjør. Det vil si at det ikke er konkurranse, at inntektene i stor grad kommer i form av bevilgninger, og at det ikke er fri etableringsrett.

Man kan også tenke seg at offentlig sektor var slik privat sektor er. Det vil i så fall si at det er konkurranse og fri etableringsrett, og at virksomhetene lever av det de greier å tjene på å selge sine tjenester.

Men dette er og blir en teoretisk øvelse. Det er vanskelig å forestille seg at offentlig sektor kan gjøres lik den private. Offentlig sektor konkurranseutsetter riktig nok en del tjenester, men det er kun mulig der det er en privat sektor med konkurranse og fri etableringsrett.

Motsatt ville det være dumt å forsøke å gjøre privat sektor lik den offentlige. Konkurransen i privat sektor er en driver for innovasjon og høy produktivitetsvekst. Virksomhetene må tjene penger for ikke å gå konkurs. Og dette smitter også over på offentlig sektor, fordi det påvirker våre forventninger til effektiviteten og kvaliteten på offentlige tjenester.

Selve eksistensen av en privat sektor og en viss konkurranseutsetting kan altså bidra til høyere produktivitetsvekst i offentlig sektor enn vi ellers ville hatt.

Det er viktig med en balanse mellom privat og offentlig sektor. Hvis produktivitetsveksten i offentlig sektor bare er litt lavere enn den er i privat sektor, fordi offentlige virksomheter mangler presset fra markedet og trusselen om å gå konkurs, vil det samlede velstandstapet bli større jo større offentlig sektor er.

Moene viser til to økonomiske teorier, Wagners lov og Baumols lov, og mener at offentlig sektors andel av brutto nasjonalproduktet (bnp), ut fra disse teoriene, nesten lovmessig vil vokse.

Da industrialiseringen forvandlet økonomien på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, registrerte Wagner at ønsket om offentlige tjenester samtidig økte. Det er mer enn 100 år siden, og utgangspunktet var en svært liten offentlig sektor. Vi tviler på at Wagner så for seg at denne utviklingen ville fortsette uavhengig av hvor stor offentlig sektor ble.

Baumols lov sier at tjenestenæringers andel av bnp vil stige, fordi deres produktivitetsvekst er lavere enn i industrien. Ja, slik var det lenge, men på 1990-tallet brøt Baumols tese sammen, i det minste i Norge. I årene 1992–2003 var gjennomsnittlig arbeidsproduktivitetsvekst i norsk industri 1,6 prosent per år, mot hele 3,3 prosent i privat tjenesteyting i Fastlands-Norge. I årene etter var produktivitetsveksten i de to sektorene cirka lik.

Digitaliseringen har revolusjonert tjenesteytende næringer og vil fortsette å gjøre det. Dette ser vi også i deler av offentlig tjenesteyting, som i Skatteetaten, Tinglysningen og Biltilsynet, mens store offentlige tjenesteområder som helse og undervisning henger etter.

En «lovmessig» svak produktivitetsvekst i tjenesteytende produksjon er altså ikke lenger noen unnskyldning for at offentlig sektors andel av bnp må øke.

Da sentralbanksjefen holdt sin årstale i februar, sa han at «fremover kan man ikke fortsette å ekspandere pengebruken i offentlig sektor, for det vil ha den kostnaden at du risikerer å fortrenge privat sektor, og vi trenger økt vekst i annen konkurranseutsatt virksomhet».

Han tenkte nok mest på den langsiktige balansen i økonomien, noe vi ikke kommer unna. Men til syvende og sist dreier denne diskusjonen seg også om hva slags samfunn vi vil ha. For oss er det ikke bare et «praktisk spørsmål» om det skal være offentlige eller private aktører som løser oppgavene. Det er også prinsipielt.

I et liberalt demokrati er en liberal markedsøkonomi viktig for blant annet å ta vare på maktbalansen og mangfoldet i samfunnet og friheten til å skape noe.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv tirsdag 9. juni 2020.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • En velfungerende privat sektor gagner også offentlig sektor

    23. juni 2020

    Høyt konsum, i privat eller offentlig sektor, er avhengig av høy verdiskaping. Derfor er nivået på og veksten i velferdstjenestene også avhengig av en godt fungerende privat sektor.

    Les mer »
  • Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor

    19. juni 2020

    Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor. Derfor bør en være kritisk til hvor stor offentlig sektor bør bli. Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Det er avgjørende forskjeller mellom privat og offentlig virksomhet

    4. juni 2020

    Det offentlige utgjør nær 60 prosent av fastlandsøkonomien, og koronakrisen bør ikke gjøre den varig høyere. Et marked og en bevilgning virker svært ulikt på produktiviteten.

    Les mer »
  • Hva er New Public Management?

    21. februar 2020

    En type organisering og styring av offentlige virksomheter, som har som mål å oppnå økt effektivitet og legitimitet.

    Les mer »
  • Hva er forvaltning?

    25. september 2019

    Offentlige forvaltningsorganer kan defineres som juridiske enheter som er stiftet ved en politisk prosess og har lovgivende, rettslig eller utøvende makt over andre institusjonelle enheter innenfor et avgrenset område.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »