Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Frafjord Johnson omskriver historien

Publisert: 05.06.2020
Kristin Clemet Kristin Clemet

 

I et innlegg i Vårt Land 28.5. prøver den nylig avgåtte generalsekretæren i KrF, Hilde Frafjord Johnson, å gi Kjell Ingolf Ropstad og dagens KrF-ledelse skylden for det hun omtaler som et historisk nederlag i forbindelse med behandlingen av ny lov om bioteknologi.

Hun belegger påstanden sin ved å peke på historien: KrF har greid å bremse mer de siste 30 år når det gjelder abort og bioteknologi ved å bruke «innestemme» og bygge allianser fremfor å snakke med «utestemme», slik hun mener at dagens KrF-ledelse har gjort. KrF ville dessuten ha oppnådd mer, mener hun, ved å samarbeide med den «røde» siden.

Et sentralt element i Frafjord Johnsons historie er at KrF har søkt alliansepartnere i Senterpartiet, Venstre og SV, mens det i Høyre og Frp var et «liberalistisk» flertall. Samarbeidet med Høyre har derfor bare vært mulig, fordi Høyre aksepterte en restriktiv linje som «prisen en måtte betale for KrFs regjeringsdeltakelse».  Arbeiderpartiets tilnærming «var først og fremst å prioritere kvinners rett til å vite».

Men dette stemmer ikke.

Det er riktig at Senterpartiet hele tiden har ført en restriktiv linje. Det er også riktig at Venstre og SV hadde mer restriktive programmer tidligere enn de har i dag. Men Venstre programfestet et ja til eggdonasjon allerede i 2005 og har senere også gått inn for å etablere et rammeverk for utenlandske surrogatmødre og assistert befruktning for enslige. SV gikk på visse premisser inn for assistert befruktning for enslige og for å utvide grensen for selvbestemt abort til utgangen av 16. uke i programmet sitt i 2009. Senere har partiet også gått inn for eggdonasjon, fjerning av abortnemndene og innføring av NIPT-testen. Begge partier har vært skeptiske til at fastleger skal kunne reservere seg mot henvisning til abort.

Høyre har hele tiden hatt et mer restriktivt program ved blant annet å gå inn for å fjerne abortlovens paragraf 2c («eugenisk indikasjon») og ved så sent som i 2013-programmet å si nei til eggdonasjon, tidlig ultralyd uten dokumentert effekt og surrogati.

Oppsummert: Frafjord Johnsons fremstilling av hva Senterpartiet, Venstre, SV og Høyre har ment de siste 30 år, og hvem som har vært de mest naturlige samarbeidspartnerne for KrF på dette feltet, er ikke riktig.

Men kunne KrF nå ha oppnådd mer ved å samarbeide med den «røde» siden?

Å redusere Arbeiderpartiets rolle de siste 30 år til et ønske om å «prioritere kvinners rett til å vite», blir, med respekt å melde, å gjøre det litt kort. Arbeiderpartiet har, sammen med Fremskrittspartiet, alltid vært blant de minst restriktive og de som har vært minst interessert i å delta i brede etiske debatter. At det fins enkeltpersoner i Ap som har ment noe annet er selvsagt – det fins i alle partier.

Men det er også forskjell på Ap og Frp. Da ny bioteknologilov ble vedtatt forleden, stemte Frp mer restriktivt enn Ap gjorde.

Til slutt: Slik det fremgår av Frafjord Johnsons innlegg, har også jeg engasjert meg i disse spørsmålene de siste 30 år. Jeg er ikke enig med KrF i alt, men det er heller ikke poenget her. Jeg syns det virker som om Frafjord Johnsons artikkel er skrevet som ledd i en fortsatt kamp mellom de «røde» og «blå» i KrF, og akkurat det skal ikke jeg blande meg bort i.

Men man kan ikke omskrive historien for å få den til å passe med det man ønsker seg politisk nå.

 

Innlegget er publisert i Vårt Land 3.6.20.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Gravdal, Tove: Til bords med de mektige – historien om Norge og FNs sikkerhetsråd

    13. mai 2020

    En ny bok om Norges forhold til FN kan være nyttig når vi om kort tid kan befinne oss i Sikkerhetsrådet igjen. Hva kan Norge bidra med, og hvilke utfordringer kan vi vente oss?

    Les mer »
  • Dagsavisen omskriver skolehistorien

    22. november 2019

    Det er ikke bra, hvis skolen er en ideologisk slagmark. Men man må ikke forveksle tidvise ordkriger i Dagsavisens spalter med det som skjer ute på landets over 3000 skoler. Politisk uenighet om skolepolitikken er dessuten også sunt i et demokrati og for utviklingen av skolen.

    Les mer »
  • Borchgrevink, Aage Storm: Giganten. Fra Statoil til Equinor: Historien om selskapet som forandret Norge

    7. november 2019

    Den har sine mangler, men er en bok full av gode historier, som også mennesker med mindre interesse for norsk olje- og gassvirksomhet vil ha glede av å lese.

    Les mer »
  • Omskriver historien om Kunnskapsløftet

    20. januar 2017

    «Historien om skolereformen fra 2004 er en annen enn den Tone Tellevik Dahl forteller», skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Historien om Kunnskapsløftet

    19. januar 2017

    «Tone Tellevik Dahl (Ap) er opptatt av å skrive om historien og å skrive den om (3.1.). Hun skriver at Kunnskapsløftet «ble utformet av Høyre», og at den rødgrønne regjeringen senere «rettet opp i mange av svakhetene i reformen». Historien er en ganske annen.» Kristin Clemet i Dagsavisen.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »