Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

En tysk dårlig deal

Publisert: 15.05.2020
Aslak Versto Storsletten Aslak Versto Storsletten

 

I Klassekampen 27. april skryter Edvard Mogstad av sysselsettingspolitikken som nazistene førte etter 1933, ledet av daværende næringsminister og riksbanksjef Hjalmar Schacht. Mogstads utlegging om den tyske økonomiske politikken er misledende. Politikken var kreativ, men lite levedyktig.

Ingrediensene var store sentralbankkjøp av statsgjeld, pengetrykking for å finansiere stadig høyere offentlige utgifter og prisregulering for å holde prisinflasjonen kunstig nede. Konsekvensen av dette var at det ble mulig å sette i gang flere offentlige byggeprosjekter, som i tur skapte arbeidsplasser. Men det er lett å se seg blind på veksten. Fallende lønnsutgifter var en viktig grunn til at man oppnådde full sysselsetting, og arbeiderne ble utsatt for brutal utbytting av arbeidsgiverne og statens undertrykkelsesapparat. Historikeren Ian Kershaw skriver i «The Nazi Dictatorship» (2000) at «arbeiderklassen hadde en levestandard som i de første årene av Det tredje riket var enda lavere enn under depresjonens lavmål».

Den strukturelle krisen som den tyske økonomien var inne i, ble på ingen måter løst. Priskontroll, kunstige valutakurser og stagnerende lønninger fikk etter hvert store konsekvenser.

Kvaliteten på konsumentvarer, slik som tekstiler, ble stadig dårligere, samtidig som knapphetssituasjoner økte i omfang. Rasjonering ble nødvendig. Dermed gikk det over i enda mer sentralisert planstyring, som gradvis fikk karakter av statlig produksjonsstyring og planøkonomi.

Mislykket økonomisk intervensjonisme bidro til enda mer intervensjonisme. Det hele førte til store velferdstap for det tyske folket.

 

Innlegget er på trykk i Klassekampen 13.5.20.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Arbeiderpartier uten arbeidere

    30. juni 2017

    Har velgerne forlatt sosialdemokratiet fordi politikken har gått ut på dato og ikke lenger tjener arbeidsfolks interesser, eller har sosialdemokratiet forlatt arbeiderklassen som resultat av en ideologisk evolusjon, tilpasset en ny tid og et nytt Europa?

    Les mer »
  • Forslaget til finansskatt er en dårlig idé

    28. oktober 2016

    «Det kan stilles spørsmål ved de premissene regjeringen har lagt til grunn i denne saken,» skriver Lars Peder Nordbakken i Adresseavisen.

    Les mer »
  • En tysk krise

    1. oktober 2012

    «Tyske myndigheter og Den europeiske sentralbanken må ta ansvar for eurokrisen,» skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, i Bergens Tidende. «På kort sikt må den europeiske sentralbanken gripe inn i markedet for statsgjeld for å redusere renten på gjelden. På mellomlang sikt må ubalansene innad i eurosonen reverseres.»

    Les mer »
  • Dårlig deltid

    3. mai 2012

    «Dårlig arbeidstidsorganisering i kommunene betyr ikke bare ressurssløsing, men også dårligere kvalitet på tjenestetilbudet. I halvparten av norske kommuner jobber under 25 prosent heltid,» skriver Mathilde Fasting i Adresseavisen. «En mer hensiktsmessig organisering av dagens arbeidskraft vil langt på vei kunne dekke ressursbehovet i tiårene fremover. Mange av de varme hendene vi trenger, finnes allerede i sektoren.»

    Les mer »
  • Relativt dårlig om konkurranse

    9. februar 2012

    «Uansett hvor mye du strever for å bli bedre, hjelper det lite hvis naboen blir enda bedre,” skriver Thomas Hylland Eriksen i Dagbladet. «Eh, nei, Hylland Eriksen. Det hjelper faktisk at du strever. Du kan faktisk bli bedre selv, selv om naboen blir enda bedre. Det er i grunn slik samfunnet går fremover,» svarer Kristian Tonning Riise.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »