Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Koronakrisen har gjort oss fattigere – vi må prioritere hardere

Publisert: 10.05.2020
Haakon Riekeles Haakon Riekeles

Hittil er kriseutgiftene på over 200 milliarder kroner, men det er grunn til å tro at de blir høyere. Kostnadsberegningene forutsetter en gradvis normalisering over noen måneder. For hver måned krisetiltakene forlenges, øker regningen med 57 milliarder kroner.

Hongkong og Singapore, to av de landene som anses å ha håndtert viruset best, har måttet gjeninnføre tiltak etter å ha fått kontroll på første bølge av smitte. Det samme kan skje her.

Først når alle land har smitten under kontroll, og det helst er på plass en vaksine eller behandling, vil den globale aktiviteten komme seg.

En annen måten vi er blitt fattigere på, er den lave kronekursen. Kronen har tapt omtrent en tredjedel av sin verdi målt mot andre valutaer på ti år.

Etter oljeprisfallet i 2014–16 ga fall i kronekursen høyere inflasjon i Norge, og en nedgang i reallønnsnivået. Det samme vil skje nå, fordi frontfagene ikke har rom for nominell lønnsøkning i en tid der hele verdensøkonomien er i krise. Fordelen er at konkurransekraften til norsk eksportindustri styrkes. Men dette kan vi ikke forvente gir en rask gevinst. Etter det forrige oljeprisfallet økte fastlandseksporten prosentvis mindre enn kronekursfallet.

Den tredje måten vi er blitt fattigere på, er at Oljefondet er mindre verdt. Hittil har fallet vært beskjedent målt i kroner. Det er en mager trøst, siden kronekursfallet i seg selv gjør oss fattigere. En annen grunn til at Oljefondet ikke har falt mer, er at aksjekursene allerede har steget en del fra bunnen, og fordi kursene på statsobligasjoner har økt i takt med lavere renter. Men hvis verden står overfor en lang periode med lav økonomisk aktivitet, er det kan aksjekurser vil falle mer.

Hvordan ser den ut, en politikk som tar hensyn til at vi er blitt fattigere?

Det er ikke et argument mot tiltak som sørger for at bedrifter overlever krisen, eller motkonjunkturtiltak som får hjulene i gang igjen etterpå. Uten det blir krisen mer langvarig, og vi risikerer varig lavere aktivitet og høyere arbeidsledighet også etter krisen.

Men at kriseutgiftene er nødvendige, betyr ikke at de er uten kostnad, eller at man kan bevilge hva man vil. Drøye 200 milliarder kroner i økte utgifter må tas fra Oljefondet. Siden handlingsregelen lar oss bruke i snitt tre prosent av fondets verdi hvert år, gir det seks milliarder kroner mindre å bruke hvert eneste år til evig tid.

Våre politikere har fått velfortjent ros for å takle krisen raskt. Men etter hvert som det er behov for stadig nye runder med krisepakker, har vi begynt å se at disse kun vedtas dersom Stortinget får lagt på nye utgifter, alt fra bredbånd i distriktene til karbonfangstprosjekter rundt omkring i landet. Det er tiltak som hverken er nødvendige eller effektive tiltak mot krisen.

Dersom regjeringen og Stortinget skal være ansvarlige, må de ikke bare unngå å vedta unødvendige utgifter. De bør også bli enige om et bredt forlik om hvordan vi kan spare inn minst seks milliarder kroner årlig etter krisen. For hver 100 milliarder ekstra i kriseutgifter, trengs det nye innsparinger på tre milliarder kroner.

Et problem i mange land etter finanskrisen var at frykt for store underskudd gjorde at man snudde til innsparing for tidlig. Ved å bli enige på forhånd om innsparingene som skal komme etter krisen, kan man med større sikkerhet videreføre krisetiltakene så lenge som nødvendig. Samtidig vil det virke disiplinerende på mer perifere krisetiltak å bli minnet om at de øker regningen som må betales etterpå.

At statsfinansene er i orden er bare én forutsetning for en vellykket økonomi. Minst like viktig er en sunn handelsbalanse etter oljen. Dessverre har de siste års erfaringer vist at vi har for lite eksportrettet næringsliv, slik at selv en kraftig svekket krone ikke gir en særlig bedring i handelsbalansen. En årsak kan være at vi har den høyeste offentlige pengebruken som andel av fastlands-bnp i noe vestlig land, på nesten 60 prosent.

Økonomisk aktivitet som avhenger av offentlig penger, gir ikke eksportinntekter.

Det tilsier at man ikke må falle for fristelsen til å dekke innsparingsbehovet gjennom økt skatt, og at man ikke må vedta tiltak som gir et næringsliv som er avhengig av offentlig støtte.

Å håndtere krisen er bare den første utfordringen norsk politikk står overfor. Hvordan løse det som kommer etter, blir den virkelige testen.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 8. mai 2020.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva skjer etter koronakrisen?

    2. mai 2020

    Hvordan vil koronakrisen påvirke samfunnet og politikken? I dette notatet ser Civitas ansatte på fremtidsutsiktene på 20 ulike felt. Blant temaene som tas opp er klima, ulikhet, internasjonalt samarbeid, norsk økonomi og velferdsstaten.

    Les mer »
  • Koronakrisen er også en krise for privat næringsliv. Fjern formuesskatten på arbeidende kapital.

    Koronakrisen er en alvorlig helsekrise, men den er også en krise for norsk privat næringsliv og norsk eierskap. Et sted å starte, er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det vil likestille norske og utenlandske eiere i Norge og gjøre bedriftene mer solide, skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

    Les mer »
  • Skal norske bedrifter skape arbeidsplasser etter koronakrisen, må regjeringens krisetiltak avsluttes så snart som mulig

    1. mai 2020

    Kanskje vi nå bør få opp øynene for hva en ganske alminnelig bedrift i et hvilket som helst lokalsamfunn betyr for dette samfunnets utvikling og for vårt nærmiljø, skriver statsviter Jan Erik Grindheim.

    Les mer »
  • Koronakrisen: Fra varslet krise til lærdommer om internasjonalt samarbeid

    28. april 2020

    Det urealistisk å tro at Norge eller andre land vil kunne komme seg rimelig velberget gjennom de problemene som bygger seg opp og formerer seg – uten et krafttak for å gjenreise og styrke det internasjonale samarbeidet på bred front.

    Les mer »
  • Utbytteforbud og koronakrisen

    6. april 2020

    I dette notatet ser Mathilde Fasting på hva utbytte er, hvordan det benyttes, og hva som vil skje dersom det skulle bli forbud mot å ta eller dele ut utbytte.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »