Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Alt er ikke klassekamp

Publisert: 24.04.2020
Aslak Versto Storsletten Aslak Versto Storsletten
Lars Kolbeinstveit

 

En av grunnene til at Klassekampen blir lest og tatt seriøst langt utover venstresiden, er at avisen driver med seriøs journalistikk. Avisen holder seg med skribenter med ulikt ideologisk ståsted, og stort sett diskuteres det med argumenter. Et lite unntak fra dette er reaksjoner vi i to omganger har fått på lederplass fra redaktør Mari Skurdal. Utgangspunktet for diskusjonen er et essay vi skrev i Morgenbladet, der vi forsøkte oss med noen analyser av hvorfor Jens Stoltenbergs (Ap) første regjering er såpass populær på høyresiden. At den er det, tror vi ikke Skurdal er uenig i.

Det dreier seg om hvorvidt de førte en politikk som var i tråd med arbeidende velgeres interesser og verdier, eller om de snarere representerte et mer elitistisk sosialdemokrati, der «arbeider» og «parti» skilte lag. Vi har forsøkt å argumentere for det første ved å vise til at det moderne sosialdemokratiet, i likhet med høyresiden, anerkjenner at det er en velfungerende markedsøkonomi kombinert med gode velferdsordninger og en sterk stat som gir de beste resultatene. Nå var riktignok markedsøkonomi noe vi begynte med i Norge lenge før velferdsstaten, men det vi diskuterer nå, er hva markedets rolle i den norske modellen betyr i dag.

Skurdal skriver at vi har «omfattende statlig eierskap». Einar Lie, Egil Myklebust og Harald Norvik skriver i sin bok «Staten som kapitalist» om dette. En av hovedgrunnene til at vi har lyktes med statlig eierskap, er at vi har vært pragmatiske. Venstresiden har fått gjennomslag for et ganske omfattende statlig eierskap. Høyresiden har, ofte med sosialdemokrater i front, fått gjennomslag for å drive forretningsmessig og legge vekk etterkrigstidas statlige, aktive og ressurssløsende næringspolitikk. Gro Harlem Brundtland var avgjørende for utviklingen, og det la grunnlag for Stoltenbergs linje. Delprivatisering var ønskelig, fordi det skaper en markedsmekanisme som gjør at vi kan gjenkjenne feil og dårlig bedriftsstyring.

Skurdal skriver at sterke fagforeninger er viktig. Substansen er avgjørende: Både norske og franske fagforeninger er sterke, men måten de er sterke på, er svært forskjellig.

Norske fagforeninger har blant annet brukt makten til å kjempe for frontfagsmodellen og solidaritetsalternativet. Linjen har vært moderat og markedsrettet. Det gir grunnlag for eksport, likhet, tryggere arbeidsplasser og et bærekraftig næringsliv, som igjen gir fellesskapet skatteinntekter til å finansiere velferdsordninger. At disse velferdsgodene kan leveres av private aktører, er ikke noe som Civita har funnet på. Private har til alle tider vært avgjørende for velferden: Fastleger, barnehager og ambulansetransport er noen eksempler. Andre land, for eksempel i Sør-Europa, har sterke fagforeninger – med radikale standpunkter og høyere ledighet. Også i Norge fikk radikale krefter gjennomslag på 1970-tallet. Det førte til ikke-koordinerte og skyhøye lønnsoppgjør, som ikke var bærekraftige. At dette ikke var i arbeidstakernes interesser på sikt, forstod de moderate i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen, og de var med på å fremskynde de liberaliseringene vi så fra slutten 1970-tallet og fremover. Senere bidro en moderat fagbevegelse til solidaritetsalternativet.

Hvis Skurdal mener at denne moderate og mer markedsliberale linjen var et feilgrep, bør hun forklare hvorfor med argumenter, fremfor å angripe oss for hvor vi jobber. Slik kan vi kanskje få en bedre debatt.

 

Innlegget er på trykk i Klassekampen 21.4.20.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Timbro og populismen

    19. september 2019

    I en leder i Klassekampen 16/9 kritiserer Mari Skurdal Timbros europeiske populisme-index. Skurdal tar feil på to vesentlige punkter. La meg begrunne hvorfor. Eirik Løkke i Klassekampen.

    Les mer »
  • HRS bør ikke få statsstøtte. Det er det også mange andre som ikke bør få.

    9. november 2018

    Statsstøtte til politiske organisasjoner bør gis med armlengdens avstand fra politikerne, etter objektive, etterprøvbare kriterier, skriver Haakon Riekeles.

    Les mer »
  • Klassekamp er ikke alt, Kristjánsson

    7. juli 2017

    «Selv hvis man tror at løsningen er «klassekamp», skulle man tro det var tyngre å kjempe mot amerikanske hedgefond enn en norsk familiebedrift,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Norske eiere

    18. januar 2016

    Denne rapporten viser noen av de merverdiene lokal og kompetent kapital og aktivt eierskap tilfører norsk verdiskaping, næringsliv og arbeidsplasser. Rapporten belyser hvorfor norsk privat eierskap og kapital bidrar til innovasjon og bedriftsutvikling.

    Les mer »
  • Nr. 24 2015: Skattereform når kapitalmarkedene ikke er perfekte

    2. oktober 2015

    Scheel-utvalget tar feil når det antar at dets forslag om skjerpet beskatning av norsk eierskap ikke vil svekke verdiskapingen og aktiviteten i økonomien. Både empiri og teori taler for at en kommende skattereform ikke bør øke den samlede kapitalbeskatningen på norsk kapital- og bedriftseierskap.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »