Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Hva slags arveavgift vil venstresiden ha?

Publisert: 27.03.2020
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Arveavgift vil ikke føre til mindre forskjeller og ikke gi staten store inntekter. Likevel vil flere partier på venstresiden nå gjeninnføre arveavgiften. De vil neppe ha en arveavgift på 90 prosent, slik Thomas Piketty foreslår. Men hva slags arveavgift vil de ha?

Etter min mening er arveavgift et lite egnet verktøy, og jeg skal begrunne hvorfor.

For det første: Arveavgift gir ikke store inntekter til staten. Da beskatningssystemet for arv ble lagt om i 2014, var inntektene til staten litt over to milliarder kroner, mens statsbudsjettet var på over 1000 milliarder kroner. Inntektene til staten utgjorde med andre ord en helt marginal del av statens inntekter. Da avgiften ble fjernet, trodde mange at det var en skattelette til de rike. Det var det ikke. Alle hus- og hytteeiere i Norge fikk en skattelette, mens alle som eier næringsvirksomhet, nå betaler skatt av gevinster som tidligere ikke ble beskattet. Dette skjer, fordi regjeringen la om til et nytt skatteprinsipp – kontinuitet – samtidig som arveavgiften ble fjernet. Kontinuitetsprinsippet gir samlet sett større inntekter til staten over tid. Statens finansielle interesse vil alltid være mer langsiktig enn selv den mest utholdende families perspektiv, og før eller senere blir arvede gjenstander og bedrifter solgt.

For det andre: Arveavgift er ikke omfordelende. Storbritannia og USA skattlegger arv, men fremheves likevel sjelden som forbilder i norsk ulikhetsdebatt. Det reflekterer at skatt slett ikke er den viktigste utjevningsmekanismen i Norge, og at vi har motvirket ulikhet først og fremst gjennom de offentlige utgiftene, det vil si velferdsstaten.

Thomas Piketty står for en posisjon helt ytterst når han foreslår 90 prosent arveavgift.

Siden ingen land som vi kan sammenligne oss med, tar inn store inntekter gjennom arveavgift, blir argumentet om omfordeling også langt svakere. Avgiften er ikke egnet til omfordeling, dersom ikke avgiftsnivået og avgiftsgrunnlaget er betydelig høyere enn i 2013. Ulempen ved høye satser vil være at incentivene til å investere og ta risiko vil bli mindre. Omfanget av omgåelser kan bli betydelig.

En posisjon som står sterkt i Norge, er familien. Slektens arverett har dype røtter i norsk tradisjon, slik det fremkommer av blant annet Odelsloven. I alle samfunn er sosiale bånd viktig, og særlig bånd til nær familie. I Norge er over 90 prosent av bedriftene små og mellomstore, og svært mange av dem er eid av familier. Fortsatt er det sånn at private bedriftseiere har mesteparten av verdiene sine i næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Salg bør ikke tvinges frem av arvefall, men når det er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Omleggingen som skjedde i 2014, er derfor i tråd med argumentet om at en skatt bør betales når den som skal betale den, har likviditet. Dagens system gjør det enkelt å beholde boliger og fritidsboliger, dersom arvingene ønsker det, og det bidrar til forretningsmessig kontinuitet for bedrifter.

Innlegget var pubisert i Dagens Næringsliv 25. mars 2020.

 

Les også:Arveavgiften - før, nå og i fremtiden

Les også:Bør vi beskatte arv hardere?

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Arveavgiften – før, nå og i fremtiden

    5. mars 2020

    Dette notatet beskriver endringene i beskatningen av arv de senere årene, og ser på argumentene for og imot å gjeninnføre en arveavgift.

    Les mer »
  • Arv blir solgt og beskattet

    11. februar 2020

    «Jeg mener at dynamikken i markedsøkonomien bidrar til at arvede verdier stort sett blir solgt før eller siden. Det vil føre til at verdistigning blir gevinstbeskattet og derved gi inntekter til staten i form av kapitalskatt.»

    Les mer »
  • Uklart om arveavgift i politisk kvarter

    6. februar 2020

    Det finnes argumenter både for og mot gjeninnføring av en arveavgift. Men dette kan ikke diskuteres isolert – uten å se all bedrifts- og eierbeskatning i sammenheng. Det vi snakker om, er tross alt bedrifter og arbeidsplasser landet rundt. Kristin Clemet blogger.

    Les mer »
  • Arveavgiften ble ikke bare fjernet

    27. januar 2020

    Staten beskatter fortsatt arv, men på en annen og mer innbringende måte, skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

    Les mer »
  • Nei til ny arveavgift

    13. september 2016

    Mange går rundt og tror at vi ikke har arveavgift i dag, og flere tar nå til orde for å innføre en ny og bedre avgift. Begge deler er feil. Vi har arveavgift, og den vi har, er god. Mathilde Fasting blogger.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »