Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Oslos boikott-vedtak: En farlig vei å gå

Publisert: 01.03.2020
Bård Ludvig Thorheim Bård Ludvig Thorheim

 

Byrådet i Oslo har med sitt boikott-vedtak satt presedens for at kommuner skal drive sin egen handels- og utenrikspolitikk, på bekostning av å løse viktige oppgaver for innbyggerne. Men i identitetspolitikkens tid frykter jeg at konsekvensene kan være mer alvorlig enn som så.

Spørsmålet om å innføre boikott av varer fra Vestbredden som reaksjon på den ulovlige bosettingspolitikken, har vært oppe i en rekke kommunestyrer hvor AP, SV og Rødt står sterkt. I Bodø og Tromsø ble saken likevel avvist fordi man mente at det ikke var kommunens oppgave å drive med slikt.

I Trondheim ligger som kjent venstre-partiene enda lengre til venstre lokalt enn sentralt, så det er ikke helt overraskende at de har gjort et slikt boikott-vedtak der. Men med byrådet i Oslos vedtak, åpnes slusene for at lokalpolitikere såvel som byråkrater over hele landet må bruke tiden fremover på polariserende debatter om utenriks- og handelspolitikk.

Det går på bekostning av tid og ressurser som ellers kunne vies til skolepolitikk, barnehager og eldreomsorg. Raymond Johansen vil nok mene at «byregjeringen» hans er i en særstilling til å mene noe om det meste i verden, men effekten er nok dessverre at mange småkommuner med rødt flertall vil følge etter.

Palestina-støtten er den radikale venstresidens kampsak fra den gang Midtøsten var sort-hvitt i norsk politikk. I dag erkjenner man at bildet er langt mer sammensatt. Det er for eksempel ikke troverdig lengre, tror jeg, å si at Israel/Palestina-konflikten er alle konflikters mor. Konfliktene i Syria, Jemen, Irak må leses inn i en regional geopolitisk rivalisering.

Når vedtaket i Oslo retter seg mot Midtøstens eneste demokrati, mens Iran og Saudi-Arabia overhodet ikke nevnes, er det dypt problematisk. Denne holdningen føyer seg inn i en internasjonal bevegelse som mener at økonomisk, politisk og kulturell boikott av Israel vil være konstruktivt for en løsning på konflikten, en holdning som står sterkt i eksempelvis Jeremy Corbyns arbeiderparti i Storbritannia.

Det er verdt å minne om at Israel er meget godt klar over Norges holdning, gjennom skiftende regjeringer, til ulovlige bosettinger på Vestbredden. Oslo-byrådets vedtak kan derfor kun tolkes som polariserende symbolpolitikk.

Det er på det rene at byrådet reagerer på staten Israels handlinger, og at det ikke er rettet mot jøder generelt. Men i identitetspolitikkens tid, har vi sett eksempler på at slik ensporet politikk har utviklet seg til antisemittiske holdninger i miljøer på den ytre venstresiden, blant annet i Storbritannia. Når vedtaket som Oslo-byrådet har fattet ikke likebehandler handlinger fra andre land, eller likebehandler andre folkerettsbrudd, er det en farlig vei å gå.

I dagens mer urolige verden er det behov for en balansert og klok utenrikspolitikk i disse spørsmålene. Den forvaltes best av Regjeringen støttet av Utenriksdepartementet, og Stortinget. Det er ikke en sak for landets kommunestyrer.

 

Innlegget er publisert hos Minerva 27.2.20.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Forhastede vedtak og overspent retorikk

    23. mars 2020

    «Med den store skepsisen, og de mange relevante motforestillingene mot loven, der Advokatforeningen har gått så langt som å si at den strider med Grunnloven, tilsier at regjeringen og Stortinget gå en runde til, og foreslå en mer begrenset lov.»

    Les mer »
  • Lærernorm og vedtak om daglig fysisk aktivitet: Farlig lek med skolen

    13. desember 2017

    «Ingen er mot flere lærere i skolen, og ingen er mot at elevene får utfolde seg mer fysisk. Det er måten dette skjer på, som er så uheldig,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Oslos makt er ønsket av resten av befolkningen

    25. februar 2017

    «Norske velgere ønsker et mest mulig likt offentlig tjenestetilbud i hele landet, som av natur medfører en sentralstyrt forvaltning, og som gir lite rom for lokalt selvstyre og autonomi,» skriver Mats Kirkebirkeland i Aftenposten.

    Les mer »
  • Boikott av Israel er dobbeltmoralsk

    17. desember 2014

    «Akademisk boikott av Israel er altså urettferdig, dobbeltmoralsk og ineffektivt. Men for mange oppstår nok ikke kravet om boikott av rent rasjonelle hensyn, men snarere i behovet for å føle at man gjør noe moralsk riktig,» skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

    Les mer »
  • Boikott er ikke svaret

    16. april 2013

    «Boikott av Israel er å redusere kompleksiteten i verdens mest sammensatte konflikt til sjablonger. I dag prater og handler vi med folk og regjeringer, også med regimer vi finner klandreverdige, så lenge det er mulig å prate med dem og så lenge vi kan være klare på hva vi selv måtte mene om regimets beskaffenhet. Det bør vi fortsette med,» skriver Bård Larsen i Dagbladet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »