Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

O jul med din glede…

Publisert: 25.12.2019
Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim

 

Utad fremstår vi nordmenn lykkelige, med en høy leve- og livsstandard. Hvorfor er det da så mange innad som ser et land og et folk i dyp krise?

 

Hva gleder oss nordmenn mer enn å være best i verden? For n-te gang er Norge nettopp blitt kåret til verdens beste land å bo i av FNs utviklingsprogram UNDP. Litt av en julegave for hver og en av oss! Riktignok er Norge en av de største bidragsyterne til denne FN-organisasjonen, hvis det skulle ha noe å si for det gode resultatet, og mange mener kanskje at måten denne sammenlignende rangeringen er bygget opp på, vanskelig kan forsvares vitenskapelig. Men hva gjør vel det når vi kan slå oss på brystet og si at vi er best?

 

Økonomisk lykkeland

Det er ingen tvil om at Norge er et godt land å leve i, uavhengig av om vi synes FN-rapporten er vitenskapelig fundert eller ikke. Flere andre slike internasjonale sammenligninger plasserer ofte Norge på topp. For eksempel når det gjelder helsetilbud og sosiale rettigheter, skole og utdannelse, og ikke minst bruttonasjonalprodukt per innbygger; eller spørsmål knyttet til økonomisk, sosial og kulturell likhet, likestilling mellom kjønnene, respekt for minoriteter og lignende.

Ifølge det amerikanske mediehuset U.S. News er faktisk Norge et av verdens mest progressive og inkluderende samfunn, hvor vi nyter godt av et rettslig og politisk system som sikrer oss en rekke grunnleggende rettigheter og muligheten til å leve et godt og rikt liv. Og ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), sier vi også i internasjonale spørreundersøkelser at vi selv er veldig glade for dette. Hvorfor er det da så mange politikere, interesseorganisasjoner og pressgrupper her til lands som fremstiller dagens Norge som et land og et folk i dyp krise?

 

Sosialpolitisk bakvendtland

At de politiske partiene på venstresiden gjør det, er for så vidt forståelig siden det er en del av det politiske skillet mellom opposisjon og posisjon i et demokratisk samfunn, og for tiden er det høyresiden som styrer landet. Men da statsbudsjettet ble lagt frem i høst, var det vel ingen sosialpolitiske interesseorganisasjoner eller politiske pressgrupper som på noen måte var i nærheten av å være fornøyd med tildelingen av offentlige midler på sitt felt.

Nå kan muligens også dette forsvares med at deres oppgave er å fremme egne medlemmers interesser overfor offentlige myndigheter. Men bør ikke også disse, i likhet med de politiske partiene, av og til reflektere over hva de egentlig kritiserer ved det samfunnet de er en del av?

Hvis vi ser nærmere på de sammenligningene OECD gjør av sine 36 medlemsland, var Norge det landet som brukte nest mest penger over offentlige budsjetter per innbygger i 2018, bare slått av Luxembourg. Til gjengjeld hadde Norge den største veksten i offentlige utgifter i perioden 2007-2018, med 7,3 prosentpoeng, og i 2018 var Norge det eneste av OECD-landene som hadde en offentlig andel av sysselsettingen på mer enn 30 prosent.

Dette trenger i seg selv ikke å være et godt tegn på et godt samfunn, når for eksempel Statistisk sentralbyrå kan melde at stadig flere unge i dag får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd uten først å ha forsøkt seg i arbeidslivet. Men det er i hvert fall et tegn på at det fremdeles finnes en stor og omfattende velferdsstat i det norske samfunnet, og at fellesskapet stiller opp for den enkelte når det trengs.

 

Et land uten bekymringer?

Det betyr ikke at vi ikke står overfor noen utfordringer i det tiåret vi nå går inn i. Som julekvelden på kjerringa kom OECDi forrige uke med en advarsel til oss nordmenn om ikke å bli altfor selvtilfredse over vår egen suksess.

De siste 20 årene har antall sysselsatte i andel av befolkningen gått ned, mens andelen har gått opp i land det er naturlig å sammenligne Norge med. Dessuten er sykefraværet her til lands faktisk dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD, og Norge har i dag den høyeste andelen uføretrygdete blant alle OECD-landene.

Ekspertene i OECD sier at mye av dette skyldes for rause offentlige ytelser når det gjelder lønn under sykdom og uføretrygd, og et ansvar for å gjøre noe med dette som i for stor grad har havnet på NAVs og ikke arbeidsgivernes skuldre. OECD vil at arbeidsgiverne skal gjøre mer for å få ned sykefraværet og få folk tilbake i arbeid.

Dette vil neppe lykkes om ikke også hver og en av oss forstår vårt individuelle ansvar for å opprettholde den velutviklete velferdsstaten vi i dag har; og ikke minst at de politiske partiene, sosialpolitiske interesseorganisasjonene og politiske pressgruppene slutter å krisemaksimere situasjonen ved enhver anledning.

 

Artikkelen er på trykk i Fædrelandsvennen 22.12.19.

 

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev

    12. april 2019

    I dette notatet argumenterer samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, for at ulikhetene i formue overdrives. Norges velferdsstat, med offentlige pensjonssystemer og en betydelig offentlig formue, spiller en avgjørende rolle.

    Les mer »
  • Hva er OECD?

    23. mars 2018

    OECD er en internasjonal organisasjon, opprettet for å skape økonomisk utvikling og for å fremme samarbeid på tvers av landegrenser.

    Les mer »
  • Reformer – til glede og smerte

    13. september 2017

    «Selv vellykkede reformer er ofte upopulære når de vedtas og gjennomføres. Derfor er det lett å utsette dem til de blir overnødvendige», skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Selskapsbeskatning og skatteplanlegging

    13. juni 2017

    Hensikten med dette notatet er å belyse utviklingen i selskapsbeskatningen i OECD- området, og se på hvilke muligheter enkeltland som Norge har til å hindre en videre erosjon av beskatningen av selskaper.

    Les mer »
  • Proteksjonisme på fremmarsj? Norske partiers handelspolitikk

    9. mars 2017

    Den nasjonalstatlige proteksjonismen brer seg i den vestlige verden, og er dårlig nytt for et land som Norge. I internasjonal politikk gjør store land som de vil, små som de må. Denne rapporten ser på de norske politiske partienes handelspolitikk.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »