Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Skatt og substans

Publisert: 19.12.2019
Kristin Clemet Kristin Clemet

I en lederartikkel i Dagbladet 17.12. uttrykker avisen begeistring for en reportasje i Dagens Næringsliv 14.12., der det ble hevdet at «Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter» i året, og at de betaler skatt «når de vil» og «hvis de vil». Eller som Dagbladet selv uttrykker det: Det bygges store, private formuer som er «fritatt for en stor skattebyrde», og som det aldri vil bli betalt skatt av, «ettersom ingen av eierne vil være «dumme nok» til å ta ut alt som utbytte».

Dagbladets hovedpoeng i lederartikkelen er å peke nese til meg og andre på høyresiden, fordi vi forsvarer dette så «elendig». Vi angriper visstnok bare fremstillingen av saken i DN fremfor å drøfte «de reelle og alvorlige konsekvensene av skattesystemet» som saken får frem.

Selv mener jeg at det ofte er viktig både å diskutere sakers substans og å diskutere måten mediene fremstiller dem på. Dersom selve fremstillingen av en sak er skjev eller feilaktig og kanskje til og med påvirker substansen, er det i seg selv viktig. Og i dette tilfellet er det mye som tyder på at det faktisk er flere som har reagert og/eller har gjort seg opp en mening, basert på en sak som i beste fall er svært unyansert og tendensiøst fremstilt. En av dem som har gjort det, er Dagbladets egen lederskribent.

Men la meg forsøke å forholde meg til substansen:

Det saken dreier seg om, er den såkalte fritaksmetoden, som kom i forbindelse med skattereformen i 2006 – en reform jeg selv var med å foreslå som del av Bondevik II-regjeringen.

Før 2006 var det ingen utbytteskatt overhodet. De fleste som er gamle nok, husker sikkert hvordan mange selvstendig næringsdrivende, for å unngå skatt, tok ut lønn som utbytte. Men fra 2006 fikk vi utbytteskatt, og det ble samtidig innført et skjermingsfradrag og en adgang til å lage holdingselskap for dem som ikke hadde det fra før. Alt dette ble gjort for å lage et mest mulig nøytralt skattesystem, for at gevinster og tap skal kunne samordnes, og for at det ikke skal lønne seg å låse kapitalen inne i et aksjeselskap, slik det var før skattereformen av 1992.

Eller sagt med andre ord: Det Stortinget ønsket, var å bidra til at mest mulig av den private kapitalen investeres i næringsvirksomhet og ikke i privat forbruk. Både SV, Sp og Ap stemte for dette.

Det er misvisende å si at noen er «fritatt» for skatt, har «skattefrie inntekter» eller kan betale skatt «hvis de vil». Det fritaksmetoden går ut på, er omtrent det samme som å flytte egne penger fra én konto til en annen konto innad i et selskap – uten at akkurat det utløser skatt. Men pengene som flyttes, er allerede beskattet da de ble tjent, og den dagen de tas ut av konto og brukes til privat forbruk, blir de beskattet på nytt med utbytteskatt.

Innlegget var publisert i Dagbladet 17. desember 2019.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Skatt og samfunnsbidrag

    3. april 2019

    Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

    Les mer »
  • Hva er skatt?

    30. april 2018

    Skatt er en pålagt pengeytelse fra det private til det offentlige, uten direkte motytelser, og har som hovedformål å finansiere offentlige utgifter.

    Les mer »
  • Hva er skatt?

    26. april 2018

    Denne pamfletten, skrevet av Mathilde Fasting, går gjennom de viktigste skattene og avgiftene vi har, og ser kort på den historiske utviklingen bak dagens skattesystem. 

    Les mer »
  • Kompetent kapital – Innovasjon, eierskap og skatt

    4. desember 2013

    Denne rapporten viser hvorfor rammebetingelsene for investeringer bør bedres, og fremmer en rekke risikoreduserende og aktivitetsstimulerende forslag ved innovasjonsprosjekter, etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. De foreslåtte forbedringene vil bidra til et mer mangfoldig, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv.

    Les mer »
  • Nr. 2 2013: De rikes skatt og bidrag til samfunnet

    29. januar 2013

    For velferdsstaten er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt, dersom formuesskatten fjernes. De betaler skatten sin på andre måter. Hvor stort er skattebidraget fra de rikeste, og hva bidrar velstående personer med til samfunnet, dersom formuesskatten avvikles? Disse spørsmålene blir analysert i dette notatet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »