Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Skattesystemets virkning

Publisert: 02.11.2019
Kristin Clemet Kristin Clemet

Et skattesystem har mange oppgaver. Det skal bidra til å finansiere fellesgoder, til en mest mulig effektiv ressursutnyttelse, til miljøvennlig adferd, til verdiskaping og vekst, og til omfordeling. Betydningen av stabilitet og forutsigbarhet er også viktig.

En gitt endring i skattepolitikken vil sjelden trekke alle disse oppgavene i riktig retning samtidig, i hvert fall ikke på kort sikt. En skattepolitikk som for eksempel tar sikte på å styrke verdiskaping eller miljøvennlig adferd, kan bidra til å svekke omfordelingen, og vice versa. Skattepolitikkens omfordelende virkning må dessuten sees i sammenheng med den omfordelende virkningen av all annen politikk, som for eksempel velferdspolitikken.

I den politiske debatten forsvinner ofte slike nyanser, slik de i stor grad også har gjort etter at SSB nylig la frem en rapport om utviklingen i skattesystemets omfordelende virkning fra 2013 til 2019. Til manges overraskelse var effekten av skattelettelsene på omfordelingen svært moderat – for ikke å si neglisjerbar. Det er altså ikke slik, som mange har påstått, at lettelsene i formuesskatten har økt inntektsulikheten i Norge.

At dette synes å være såpass overraskende, ikke bare for den politiske venstresiden, men også for SSBs egne forskere, kan kanskje bety at det er mangel på kunnskap om hvordan formuesskatten, og lettelsene i den, egentlig slår ut for norske bedrifter og eiere. Det burde for eksempel ikke overraske at statistikken fra ett år til et annet kan påvirkes av at næringsdrivende i enkelte år går med store tap, uten at det nødvendigvis betyr at de er «fattige». Det mangler åpenbart empirisk forskning på feltet, og de erfaringer som bedriftene og eierne selv gir uttrykk for, blir sjelden lyttet til på en seriøs måte.

La meg illustrere det med ett viktig poeng, som sjelden kommer frem:

I Dagens Næringsliv 29.10. knytter SSB-forskerne Elin Halvorsen og Thor Olav Thoresen sine funn direkte til de ulike regjeringer. Mens «Solberg-regjeringen bare i mindre grad har svekket omfordelingen» fra 2013 til 2019, gjorde «den rødgrønne regjeringen (…) personskattesystemet mer omfordelende i løpet av sin regjeringsperiode (2005 – 2013)».

Forskerne skriver ingenting om hvorfor skattesystemet ble mer omfordelende fra 2005 til 2013, det må vi gå til andre SSB-rapporter for å finne svaret på. Og de viser at skattesystemets omfordelende virkning var «om lag uendret» fra 2006 til 2013. Hva «om lag» betyr her, har jeg ikke klart å finne ut av, men det er kanskje i samme område som endringen under Solberg-regjeringen, altså cirka én promille?

Når skattesystemet under den rødgrønne regjeringen fra 2005 til 2013 likevel ble mer omfordelende, skyldes det nesten utelukkende det som skjedde det første året i perioden, nemlig endringer som kom som en følge av en skattereform som ble foreslått av og vedtatt under den forutgående borgerlige regjeringen. De to viktigste endringene var endringer i toppskatten og innføring av utbytteskatt, hvilket var to endringer som trakk fordelingseffekten i hver sin retning. Men, for å sitere SSB: «Siden det er skatt på utbytte som dominerer, blir totaleffekten av reformen mer omfordeling».

Da utbytteskatten ble innført, trodde de fleste i næringslivet at formuesskatten på arbeidende kapital ville bli fjernet. Men det skjedde ikke. Den totale private eierbeskatningen har i stedet økt kraftig, også under Solberg-regjeringen. Mens norske bedriftseiere måtte betale cirka 3 milliarder kroner i formuesskatt på arbeidende kapital i 2005, må de nå betale over 30 milliarder kroner i formuesskatt på arbeidende kapital og utbytteskatt.

Hvis dette var penger som norske eiere hadde liggende under hodeputen, hadde det sikkert vært greit. Problemet er at mange at dem som betaler utbytteskatt, gjør det fordi de er nødt til å ta ut utbytte av bedriftene for å greie å betale formuesskatten.

Det tapper bedriftene for ressurser som ellers kunne vært brukt til nye investeringer og flere og tryggere arbeidsplasser, og det gjør det mindre attraktivt å lokalisere bedrifter til Norge.

At det er bra for omfordelingen, er litt vanskelig å forstå.

 

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 31. oktober 2019.

 

Les også:Temaside: Civita om formuesskatt

Les også:Hva er formuesskatt?

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Nr. 5 2017: En bedre handlingsregel

    27. mars 2017

    Å justere handlingsregelen er nødvendig for å sikre en ansvarlig finanspolitikk, men det er ikke tilstrekkelig. Ansvarlig finanspolitikk handler om mer enn bruken av oljepenger. I dette notatet foreslåes det flere tiltak for en fremtidig ansvarlig finanspolitikk.

    Les mer »
  • Liten Gini-variasjon

    18. desember 2014

    «Ginien i 2013 er lik hva den var midt på 1990-tallet i Norge, etter en moderat økning fra midten av 1980-tallet. Det passer dårlig med bildet venstresiden forsøker å tegne om at ulikheten i Norge har økt betydelig den senere tid. Ginien har vært forbausende stabil,» skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

    Les mer »
  • Fjern formuesskatten nå

    10. mars 2014

    «Formuesskatten svekker verdiskapingen og velferden. Derfor bør den fjernes nå,» skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i VG: «Regjeringens handlefrihet vil aldri bli større, hverken politisk eller økonomisk, enn den er når den lager 2015-budsjettet. Da har Høyre og FrP sjansen, sammen med samarbeidspartiene i Stortinget, til å gjøre det de svært lenge har ønsket.»

    Les mer »
  • Nullskatteytere – et nullproblem

    4. september 2013

    «De aller fleste av nullskatteyterne er pensjonister med en lav pensjon. Det samme er tilfellet med de fleste av de 31.000 potensielle nye nullskatteyterne med formue mellom 0 og 5 millioner kroner, som vi ville fått om formuesskatten ble avviklet. Kun 400 potensielle nullskatteytere har formue over 10 millioner kroner. De fleste av disse er næringsdrivende med store tap i sine bedrifter,» skriver Villeman Vinje hos E24.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »