Fra 11. til 16. oktober har Fellesforbundet landsmøte. Den mest brennbare saken til behandling er EØS-avtalen. Forbundet skal stemme over et forslag om å gå inn for å si opp EØS-avtalen, og over et kompromissforslag om å utrede alternativer til EØS. Som det største LO-forbundet i privat sektor har det naturligvis betydning hva Fellesforbundet mener om Norges viktigste internasjonale avtale, og på den EØS-vennlige delen av venstresiden er mange bekymret for utfallet av landsmøtet.
Lederen i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, advarer i en kronikk i VG 11.10. Fellesforbundet mot å si nei til EØS. Svenssons budskap er for øvrig det samme som han har fremmet flere ganger før. Dette budskapet er i korthet at EØS-avtalen er bra for Norge fordi den sikrer oss markedstilgang i Europa, samtidig som arbeidsinnvandringen fra EU skaper problemer med sosial dumping i norsk arbeidsliv. Men problemene kunne vært løst, mener Svensson, dersom vi hadde en regjering som var villig til å bruke handlingsrommet i avtalen. Problemet er høyreregjeringen, ikke EØS-avtalen, i følge Svensson.
Svenssons budskap etterlater et inntrykk av at analysen følger av en på forhånd gitt konklusjon. Når EØS-motstanderne på venstresiden skal nøytraliseres, samtidig som alle som kan regnes inn i Agendas «sentrum-venstre»-begrep skal inkluderes i kampen mot «Høyre-regjeringen», som ifølge Svensson bare driver med politisk spinn, viser Agenda-lederen at han selv også behersker kunsten å spinne. Det er friskt å påstå at Høyre ikke har kommet med «konkret politikk som kan motvirke avtalens negative konsekvenser», og at dette er «på samme måte (..) som deres søsterparti i Storbritannia styrte landet inn i en katastrofal Brexit». At Svensson legger inn at dette er «litt tabloid» sagt, gjør ikke så mye for å heve saklighetsnivået.
Man kan selvfølgelig diskutere Høyre og regjeringens innsats i kampen mot arbeidslivskriminalitet og andre problemer i arbeidslivet. Men det er ikke mulig å hevde at denne innsatsen ikke har vært omfattende. Det ser heller ikke ut til å være noen formildende omstendighet for Svensson at Høyre, i likhet med ham selv, er en varm tilhenger av europeisk samarbeid. Høyre er nemlig tydelig tilhenger av EU-medlemskap, og dette blir galt, ifølge Svensson, fordi det ikke er noe flertall i folket for dette.
Samtidig som Svensson er nådeløs mot Høyre, som støtter hans hovedmål om å beholde EØS-avtalen, er det bare så vidt han vil pirke borti kommunistene og EØS-motstanderne i Rødt, de driver med «helt legitim antikapitalistisk kritikk», ifølge Svensson. Vi kan bare konstatere at det ikke står på viljen i Agendas bestrebelser for å samle det «moderne sentrum venstre».
Hvis vi ser bort fra alle angrepene på «Høyre-regjeringen» og alle de høystemte passasjene om fagbevegelsens ansvarlighet, handler Svensson kronikk om at han mener at det vil være bra om Fellesforbundet vedtar at det vil ha en utredning av handlingsrommet i EØS-avtalen. Men det har mer for seg å utrede alternativer til EØS, hvis man først skal ha en utredning. Det er det siste som er blitt foreslått i forkant av i Fellesforbundets landsmøte.
For det første vet vi ganske mye om handlingsrommet allerede; det var blant annet en stor del av den omfattende Europautredingen i 2012. Det er ingen tvil om at Norge har et betydelig handlingsrom innenfor EØS-avtalen, ikke minst med hensyn til hvordan vi innretter arbeidslivspolitikken vår, som er det mest omstridte i fagbevegelsen. Det finnes imidlertid gode grunner for ikke å gå (enda) lenger enn vi gjør i forsøkene på å bekjempe lavtlønnskonkurranse og andre utslag av økt innvandring. Dette har jeg skrevet mer om her for en tid tilbake.
For det annet virker det uansett som Svensson mener å vite svært presist hva som er handlingsrommet, og hvordan det bør brukes. Hele hans kritikk av regjeringens mangel på handlekraft bygger jo på dette. Så hva mener han at en slik utredning skal avdekke som han ikke allerede vet?
Svenssons ønske om å utrede handlingsrommet i EØS-avtalen fremstår som et taktisk grep, hvis primærfunksjon handler om å sikre samholdet på venstresiden i norsk politikk. Det gjenstår å se om det også vil bidra til at «sentrum-venstre» sikrer EØS-avtalen.
Innlegget var publisert i Minerva mandag 14. oktober 2019.