Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Det er både fordeler og ulemper med EØS

Publisert: 18.08.2019
Torstein Ulserød Torstein Ulserød

 

I en kronikk i Dagbladet 7. august, kommenterer Tiril Halvorsen i Agenda et Civita-notat jeg har skrevet om handlingsrommet i EØS-avtalen.

Halvorsen mener notatet mitt viser at «høyresiden ikke er villige til å ta i bruk handlingsrommet i EØS-avtalen for å bedre vilkårene for norske arbeidstakere». Og hun er helt uenig i det jeg har beskrevet som sannsynlige konsekvenser av å bruke handlingsrommet i arbeidslivspolitikken slik mange på venstresiden nå foreskriver. Venstresiden argumenterer nemlig alltid for det som er «best for Norge», forklarer Halvorsen, og hun syns det er «synd at ikke alle er enige i dette».

Til dette må det først sies at verken jeg eller andre i Civita uttaler oss på vegne av «høyresiden». Det er det ingen som kan gjøre, og ikke minst i debattene om arbeidsliv er det lett å se at det er mange på høyresiden som er uenige i endel av det jeg har skrevet.

Hvorfor Halvorsen selv tydeligvis føler seg berettiget til å uttale seg på vegne av en samlet venstreside, vet hun bare selv. Halvorsens argumenter hviler forøvrig på en forutsetning om at vi lever i en verden der målkonflikter ikke finnes, der alle gode formål ivaretas perfekt i «den norske modellen», slik hun selv definerer denne modellen.

Noe av poenget med notatet jeg skrev, var nettopp å beskrive noen klare målkonflikter knyttet til arbeidslivspolitikk og arbeidsinnvandring.

Den økte arbeidsinnvandringen Norge opplevde etter EU-utvidelsen østover på midten av 2000-tallet, har udiskutabelt bidratt til økonomisk vekst og økt velstandsnivå for nordmenn.

Samtidig har landene i Øst-Europaopplevd en velstandsøkning som i betydelig grad skyldes muligheten EØS-samarbeidet har gitt for arbeidskraftmobilitet. Økt arbeidskraftmobilitet mellom land med svært ulikt lønns- og velstandsnivå, har imidlertid hatt sammensatte virkninger for arbeidsmarkedene i mottakerlandene.

Økt lønnskonkurranse og ulike varianter av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er reelle utfordringer. Det går an å bøte på disse problemene, noe vi også har gjort, blant annet ved å allmenngjøre tariffavtaler i enkelte bransjer for å sikre minstestandarder for alle.

Men utstrakt allmenngjøring av lønn og arbeidsvilkår har som konsekvens at kostnadene ved utenlandsk arbeidskraft øker, og de øker relativt til kostnadene ved å bruke norsk arbeidskraft. Det hever terskelen for mobilitet mellom land, og kan dermed redusere også de positive effektene av arbeidsinnvandring.

Det er ingen som mener at vi ikke skal «gjøre noe» med problemene i arbeidslivet som følger med økt arbeidsinnvandring. Men de fleste aktuelle tiltak innebærer dilemmaer.

Når en politisk tankesmie argumenterer som om debatten om å bruke handlingsrommet i EØS står mellom de som ønsker det som er best for Norge, og de som bare ikke er enige i dette, er det fordummende.

 

Artikkelen er publisert i Dagbladet 16.8.19. Se også:

Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad?

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Store fordeler med markedsøkonomi

    7. mars 2020

    De som hevder at vi ikke trenger økonomisk vekst, tar feil. Markedsøkonomien gjør det mulig å få til grønn vekst, skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

    Les mer »
  • Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad?

    24. juni 2019

    Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.

    Les mer »
  • Både byrådet og Frp bommer på mål i velferdsdebatten

    15. mars 2019

    Selvsagt skal ikke Oslo kommune sette bort all sykehjemsdrift og alle hjemmetjenester til den aktøren som kan levere det billigste tilbudet.

    Les mer »
  • Politikk for både mindre og større forskjeller

    11. oktober 2013

    «Spørsmålet som bør stilles, er om det er skadelig om den økonomiske ulikheten i Norge øker litt som en følge av at vi gjerne vil nå andre mål? Jeg tror ikke det. Hvis de økonomiske forskjellene oppleves som rettferdige, og vi opprettholder tilliten til hverandre og til institusjonene, kan vi leve med litt større ulikhet.» Kristin Clemet blogger om økonomiske og andre forskjeller.

    Les mer »
  • Om fordeler og ulemper ved arbeidsinnvandring

    10. oktober 2013

    Kristin Clemets innlegg på Samfunnsøkonomenes høstkonferanse: «Grunnen til at Civita startet arbeidet med rapporten om Sosial jumping, var at vi reagerte på nettopp dette: Mye av innvandringsdebatten var svært negativ. Man fikk inntrykk av at de fleste innvandrere var utsatt for sosial dumping. Det var mangel på andre perspektiver enn de norske. Jeg skal derfor berøre både fordeler og ulemper her.»

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »