Når de gale overtar
Trump- og Brexit-kaoset som har rammet våre tradisjonelt to nærmeste allierte, synes å ha påvirket nordmenns holdninger til EU.
Publisert: 1. august 2019
Det er vanskelig å forstå at et flertall i det konservative partiet har kunnet velge Boris Johnson som ny leder og dermed statsminister i Storbritannia. «De gale har overtatt styringen av asylet», konstaterer en britisk økonomvenn av meg.
Slik det nå ser ut er det to mulige utfall av Brexit-krisen: Ny folkeavstemning etter en regjeringskrise og nyvalg, hvor flertallet stemmer for å bli i EU. Eller at Storbritannia går ut av EU uten noen avtale.
Det synes utenkelig at det blir mulig å fremforhandle en ny utmeldingsavtale som avviker vesentlig fra den foreliggende.
Teoretisk er det også en mulighet for at Boris Johnson som statsminister snur og støtter avtalen som han frem til nå har avvist. Ifølge Max Hastings, en kjent britisk historiker og redaktør som har kjent Boris Johnson siden 1980-tallet, er Johnson en person «… som ikke synes å ha andre interesser enn å dyrke egen berømmelse og tilfredsstillelse» (min oversettelse fra The Guardian). Hvordan Johnson skulle få avtalen igjennom parlamentet, er fortsatt vanskelig å se.
Det er mye usikkerhet og diskusjon om virkningene av en hard brexit, altså at Storbritannia (eller retter sagt Det forenede kongeriket, som også omfatter Nord-Irland), går ut av EU uten noen avtaler. Den tyske tankesmien Bertelsmann-stiftelsen publiserte i mai en analyse hvor det både anslås hva de økonomiske gevinstene av det indre markedet er, og hva effekten av en hard brexit kan bli. Analysen omfatter også EØS-landet Norge, pluss Sveits, og analysen går ned på regionnivå i de enkelte land. («Estimating economic benefits of the Single Market for European countries and regions», policy paper, May 8, 2019).
Beregningene er basert på en tradisjonell handelsmodell som analytikerne «sjokker» ved plutselig å fjerne det indre markedet i 2016. Forskjellene på hvordan økonomien i landene i det indre markedet var i 2016, og slik modellen viser at økonomien ville vært uten, tyder på at indre marked gir en betydelig gevinst.
Beregningene omfatter ikke det som måtte bli av overgangsproblemer ved å gå ut av det indre markedet.
Modellberegningen viser at alle landene i EU/EØS har tjent på det indre markedet, men at det er forskjeller på gevinstene mellom land og regioner. Gjennomgående har små land og regioner som ligger nær Tyskland og Frankrike hatt større gevinster av det indre markedet enn regioner i periferien. Sveits og Østerrike er to eksempler. Regioner og land som i utgangspunktet er produktive og er på et høyt teknologisk nivå, synes å ha fått større gevinster av det indre markedet enn regioner som ligger noe etter.
Det indre markedet synes derfor å ha forsterket eksisterende forskjeller i produktivitetsvekst mellom regioner. Det betyr at det indre markedet ikke kan erstatte at land og regioner selv tilrettelegger for teknologi- og næringsutvikling.
Analysen tyder på at også Norge har betydelige gevinster av det indre markedet, men at det også her er forskjeller mellom regioner. Oslo/Akershus, Agder, Rogaland og Vestlandet synes å ha de største gevinstene – 1500-2000 euro per innbygger – av at Norge gjennom EØS-avtalen, er med. Gevinstene er mindre i Innlandet, Trøndelag og Nord-Norge (1000-1500 euro per innbygger).
Målt i euro per innbygger er Norge samlet sett det landet i det indre markedet som har fjerde størst gevinst, større enn både Danmark, Sverige og Finland.
Vi rykker imidlertid lenger ned på listen når gevinsten måles i prosent av bnp. Det kan blant annet ses i sammenheng med Norges store petroleumssektor, en virksomhet som trolig er mindre påvirket av vår deltagelse i det indre markedet.
Bertelsmann-analysen anslår at Storbritannias tap ved hard brexit vil være betydelige. Av de gjenværende EU/EØS landene vil Irland påføres et betydelig tap (cirka 750 euro per innbygger), deretter følger Norge og Luxembourg (2-300 euro per innbygger).
I Norge er det Oslo og Akershus som anslås å bli rammet sterkest av en hard brexit.
I Storbritannia er det også hovedstaden, London, som anslås å få det største tapet, om lag 2800 euro per innbygger.
Trump- og Brexit-kaoset som har rammet våre tradisjonelt to nærmeste allierte, synes å ha påvirket nordmenns holdninger til EU. Langt inn i nei-til-EU-grupperinger registrerer jeg nå takknemlighet for at EU er der som en stabiliserende faktor, som forsvarer av demokrati, menneskerettigheter og personvern, at EU vedtar overnasjonale ordninger for å få ned klimautslipp, tar tak teknologigigantenes monopolmakt og forsøker å tette hull i beskatningen av disse.
Å støtte og bidra til dette, ved å gå inn for et norsk EU-medlemskap, sitter likevel langt inne fortsatt.
Kanskje erfaringene med Boris Johnson kan endre dette. Da vil han tross alt kunne bidra med noe positivt.
Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 30.7.19. Se også:
https://www.civita.no/publikasjon/hva-norge-kan-laere-av-brexit-sa-langt
https://www.civita.no/publikasjon/hva-betyr-brexit-for-eos-og-for-norge