Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

En ulykke for økonomien om handlingsregelen brytes

Publisert: 17.05.2019
Lars Kolbeinstveit Lars Kolbeinstveit

Norge står i en særstilling blant demokratiske land ved at vi har en stor felles finansformue. Denne finansformuen forvalter vi sammen i et langsiktig perspektiv. Avkastning fra formuen finansierer en betydelig del av offentlige overføringer og tjenester, som øker mulighetslikheten i Norge.

Noen særlig gode svar på hvorfor det er galt å påpeke at vår felles finansformue er relevant i diskusjonen om ulikhet har ikke kommet. Kritikken har snarere dreid seg om at min kollega Steinar Juel «avsporer» en viktig debatt i sitt notat om formuesfordelingen i Norge.

Ola Magnussen Rydje argumenterer på samme måte i sin kommentar 7. mai. Han hevder at den store fellesformuen «hjelper meg ikke når jeg skal be banken om lån, konkurrere på boligmarkedet eller ta med familien på ferie.» Men uten overføringene fra Oljefondet måtte skattene vært svært mye høyere, gitt nivået på offentlige utgifter. Det påvirker folks hverdag, blant annet når vi skal på ferie, men også når vi skal betale boliglån.

Dette tilsier ikke at økende ulikhet i privat formue er uinteressant. Den bør ikke bli for høy. Samtidig er det også viktig at markedsøkonomien og det private eierskapet opprettholdes. Å skape god utnytting av samfunnets ressurser krever god kapitalstyring.

Kombinasjonen av et næringsliv med private eiere og en sterk stat med forutsigbare og regulerte rammer for næringslivet skaper sannsynligvis det beste grunnlaget for høy velferd og bedre muligheter for folk flest. Disse avveiningene burde kunne diskuteres mer faglig enn med den retoriske polemikken Rydje og andre legger opp til.

Mye tyder på at norsk økonomi blir trangere framover. Veksten i oljepengebruken vil avta, og prioriteringene på statsbudsjettene vil bli hardere, gitt at vi holder oss innenfor handlingsregelen. Det vil være en ulykke for norsk økonomi og for framtidige generasjoner om handlingsregelen brytes. Skal det unngås, er det nødvendig at viljen til bevaring av oljeformuen står sterkt i det norske folk. Å tåkelegge hvor viktig oljeformuen er for vanlige folk kan bidra til at det blir lettere for populistiske politikere – både til høyre og venstre – å sløse vekk oljeformuen på ulønnsomme prosjekter. Det vil svekke likheten og velferden i Norge.

Innlegget var publisert i Dagbladet onsdag 15. mai 2019.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Undervurderer økonomer offentlig sektors bidrag til økonomien?

    12. mars 2019

    «Flere økonomer bør føle seg kallet til å gi bedre svar på de spørsmålene Mazzucato har reist, selv om det vil utfordre økonomifagets dominerende nyklassisisme», skriver Lars Peder Nordbakken.

    Les mer »
  • Handlingsregelen og staten som selvassurandør

    21. februar 2019

    I dette notatet argumenterer Steinar Juel for at et forsikringsfond vil bety økte kostnader for staten, og heller svekkelse enn bedring i den finanspolitiske styringen.

    Les mer »
  • «Unfair Trade»: Fra amerikansk besettelse til global ulykke

    3. juni 2018

    «Mye står nå på spill i kampen for vestlige verdier og institusjoner, og for en åpen, multilateral og regelstyrt liberal verdensorden», skriver Lars Peder Nordbakken.

    Les mer »
  • Hva er handlingsregelen?

    6. mars 2018

    Handlingsregelen er en regel for hvor mye vi kan bruke av Statens pensjonsfond – Utland. Den sier at vi i et år med normal økonomisk aktivitet kan bruke den forventede realavkastningen i Oljefondet til å dekke utgiftene på statsbudsjettet.

    Les mer »
  • Økonomien: Ett år er lang tid

    2. januar 2018

    «Årsskifter er tid for forventninger og bekymringer. For ett år siden var vi bekymret,» skriver Steinar Juel.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »