Norge står i en særstilling blant demokratiske land ved at vi har en stor felles finansformue. Denne finansformuen forvalter vi sammen i et langsiktig perspektiv. Avkastning fra formuen finansierer en betydelig del av offentlige overføringer og tjenester, som øker mulighetslikheten i Norge.
Noen særlig gode svar på hvorfor det er galt å påpeke at vår felles finansformue er relevant i diskusjonen om ulikhet har ikke kommet. Kritikken har snarere dreid seg om at min kollega Steinar Juel «avsporer» en viktig debatt i sitt notat om formuesfordelingen i Norge.
Ola Magnussen Rydje argumenterer på samme måte i sin kommentar 7. mai. Han hevder at den store fellesformuen «hjelper meg ikke når jeg skal be banken om lån, konkurrere på boligmarkedet eller ta med familien på ferie.» Men uten overføringene fra Oljefondet måtte skattene vært svært mye høyere, gitt nivået på offentlige utgifter. Det påvirker folks hverdag, blant annet når vi skal på ferie, men også når vi skal betale boliglån.
Dette tilsier ikke at økende ulikhet i privat formue er uinteressant. Den bør ikke bli for høy. Samtidig er det også viktig at markedsøkonomien og det private eierskapet opprettholdes. Å skape god utnytting av samfunnets ressurser krever god kapitalstyring.
Kombinasjonen av et næringsliv med private eiere og en sterk stat med forutsigbare og regulerte rammer for næringslivet skaper sannsynligvis det beste grunnlaget for høy velferd og bedre muligheter for folk flest. Disse avveiningene burde kunne diskuteres mer faglig enn med den retoriske polemikken Rydje og andre legger opp til.
Mye tyder på at norsk økonomi blir trangere framover. Veksten i oljepengebruken vil avta, og prioriteringene på statsbudsjettene vil bli hardere, gitt at vi holder oss innenfor handlingsregelen. Det vil være en ulykke for norsk økonomi og for framtidige generasjoner om handlingsregelen brytes. Skal det unngås, er det nødvendig at viljen til bevaring av oljeformuen står sterkt i det norske folk. Å tåkelegge hvor viktig oljeformuen er for vanlige folk kan bidra til at det blir lettere for populistiske politikere – både til høyre og venstre – å sløse vekk oljeformuen på ulønnsomme prosjekter. Det vil svekke likheten og velferden i Norge.
Innlegget var publisert i Dagbladet onsdag 15. mai 2019.