Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Spiller statens formue virkelig ingen rolle?

Publisert: 10.05.2019
Steinar Juel Steinar Juel

Utgavesjef Øyvin Søraa mener jeg blander epler, pærer, pølser og bananer når jeg i et Civita-notat hevder at man må ta hensyn til den enorme fellesformuen vi har via staten når formuesfordelingen i Norge skal vurderes. Ingen andre demokratiske land er i en slik formuessituasjon. I sin kommentar 7. mai spinner Søraa videre på retorikken til professor Kalle Moene og forsker Rolf Aaberge i Aftenposten og Dagens Næringsliv.

Utgangspunktet for nevnte Civita-notat kan spisse i fem punkter:

  • Har det noe å si for fordelingen av eiermakten i Norge at staten har en stor netto formue, og blant annet har store eierandeler i en rekke bedrifter? Ja, det virker utjevnende.
  • Har det noe å si for fordelingen av finansinntektene her i landet at staten sitter på den desidert største finansformuen? Ja, det virker utjevnende.
  • Har det noe si for folks økonomiske trygghet at staten har en stor finansformue? Ja, våre universelle velferdsordninger er da finansielt svært godt funderte. Hadde staten hatt stor gjeld, ville kutt i ordningene av statsfinansielle hensyn fort vært et tema.
  • Kunne formuen alternativt havnet på private hender? Ja, eller den kunne vært brukt opp. At vi har nettoformuen er et resultat av forutseende og god politisk styring av rammene for oljevirksomheten og av at skiftende flertall på Stortinget har vært enige om ikke å bruke inntektene fra petroleumssektoren løpende. Norge er ganske enestående i verden i å ha fått til en slik forvaltning av inntektene fra en verdifull naturressurs.
  • Kan jeg som privatperson bruke «min del» av formuen til ny bil eller bolig? Nei, men den gir folk en bedre og tryggere inntekt slik at flere får lån til bolig. Hvis det ble flertall i folket, og på Stortinget, så ville også formuen kunne deles ut, noe jeg riktig nok håper aldri vil skje.

Når fellesformuen har utjevnende effekter på områder man er opptatt av i debatten om ulikhet, blir det for meg feil å se bort fra den når formuesulikhet vurderes, selv om den ikke kan brukes fritt av den enkelte.

Når en snakker om formue, tar en med et mangfold av formuetyper, som penger i banken, egenkapital bundet i bolig, eierandeler i bedrifter og pensjonskapital bundet på en pensjonskonto. Tilsvarende blir det faktisk riktig å ta med både epler, pærer, pølser og bananer, pluss andre matvarer, når en snakker om mat.

Innlegget var publisert i Oppland Arbeiderblad 9. mai 2019.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hvilken rolle bør våre egne interesser spille i utviklingspolitikken?

    16. oktober 2019

    Norsk utviklingspolitikk vil bli irrelevant dersom skillet mellom altruisme og giveres interesser står i veien for å løse felles utfordringer. Dette notatet ser på hvordan norsk bistandspolitikk kan bygge ned skiller og gi effektiv bistand.

    Les mer »
  • Ingen utvikling uten jobbskaping – hvorfor vi trenger mer «næringsfremvikling» i Afrika

    12. august 2019

    Jobbskaping er nøkkelen til utvikling. Det finnes knapt noe som er bedre for samfunnsutviklingen enn lønnsomme bedrifter som skaper gode arbeidsplasser.

    Les mer »
  • Dybedahl, Oscar, Sigurd Hverven, Ola Innset og Mímir Kristjánsson (red.): Ingen mennesker er født frie.

    20. juni 2019

    Det er noe vesentlig som ikke stemmer i deres forsøk på en grunnleggende liberalismekritikk, og deres store fortelling fremstår som en flukt fra virkeligheten.

    Les mer »
  • Hva er formue?

    20. september 2018

    I økonomisk forstand er formue verdien av de eiendeler og rettigheter en fysisk eller juridisk person har til rådighet. Fra dette trekkes gjeld og andre økonomiske forpliktelser.

    Les mer »
  • Nr. 25 2016: Hvordan redusere statens utgifter?

    3. november 2016

    I dette notatet identifiseres det mulige kutt i statens utgifter på nærmere 50 milliarder kroner. Stadig flere erkjenner at veksten i statens utgifter ikke kan fortsette i dagens tempo, og at det derfor vil være behov for utgiftsreduksjoner fremover. På tross av dette mangler det konkrete forslag om hvordan man skal få det til. Notatet har som formål å rette opp i det, og foreslår femten konkrete tiltak som vil redusere statens utgifter.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »