Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Problematisk dødshjelp

Publisert: 24.04.2019
Lars Kolbeinstveit Lars Kolbeinstveit

Et vanlig argument mot aktiv dødshjelp er at menneskeverdet tappes. Svært syke mennesker kan oppleve at de er en belastning for familien eller velferdssamfunnet og derfor ønske aktiv dødshjelp, for ikke å være en byrde for sine omgivelser. Liberaliseres dødshjelp, risikerer vi at mennesker, som ellers hadde ønsket å leve, velger dødshjelp på grunn av at det oppleves som noe «samfunnet forventer», sier motstanderne av aktiv dødshjelp.

Har vi rett til å forlate våre medmennesker?

Forfatterne Andreas Espegren Masvie og Randi Dorthea Espegren Masvie er inne på det samme, men viser til motsatte tilfeller – vi mennesker plikter ikke bare ikke å være en byrde for våre medmennesker. Kanskje vi nettopp også plikter å være til bry for andre – det er jo en helt naturlig del av mellommenneskelige relasjoner – at vi ikke bare gir, men tar av andre.  Å elske et annet menneske innebærer å bejae og ville det på godt og vondt.  Da ønsker man ikke å bli forlatt av vedkommende.  Espegren Masvie skriver om en kone som blir sint etter mannens død på grunn av aktiv dødshjelp. Hun følte seg forlatt. Kanskje mannen misforstod, hvis han trodde han var til bry.

Vanligvis oppfatter vi motstand mot aktiv dødshjelp som et uttrykk for alle menneskers likeverd og menneskeverd. Vi har ikke rett til å signalisere til noen at de er mindre verdt. Men dette gjelder også motsatt – ingen bør kunne si at jeg er ikke verdt noe for deg.

Viktor Frankl

Kanskje Espegren Masvie kunne fått frem sitt poeng bedre ved å henvise til Viktor Frankl.(1905-1997) «Livet forplikter», sa han da han reddet sine medmennesker i konsentrasjonsleirene. Medfanger som led en ufattelig nød og ønsket å dø fikk livsmotet tilbake ved at Frankl – kort fortalt – minnet dem på at noen ventet på dem. Deres eksistens betydde noe for andre eller noe. Et forskningsprosjekt som ventet på å bli ferdigstilt, eller en datter som lengtet. Mening med livet er å bety noe for andre, mente Frankl. Dette kan likevel ikke bare tolkes som at man bør hjelpe andre og dermed bety noe for sin neste. Din neste vil også hjelpe deg. Kjærlighet og vennskap er bygget på gjensidighet.

Noen ganger kan mennesker som blir gamle og syke føle seg utilstrekkelige og hjelpeløse. De vil ikke være til bry. De vil være autonome og selvhjulpne. Det handler om en form for selvrespekt og individualisme. Men kan denne formen for individualisme dras for langt? På den ene siden skal vi respektere menneskers behov for autonomi og selvhjulpenhet. Det handler om respekt for medmenneskers frihet. Likevel kan mennesker som ofte synes det er under deres verdighet å motta hjelp ironisk nok også være til bry. Nekter de å ta i mot hjelp kan de falle og slå seg, og ende opp med å være avhengig av enda mer hjelp, eller de kan såre sine medmennesker ved at muligheten til å hjelpe forhindres. Kjærligheten blir ikke gjensidig.

Frie individer ber om hjelp

At mennesker ønsker å være selvstendige og selvhjulpne er naturlig. Det er også forståelig at mennesker som mottar hjelp kan oppleve at de står i gjeld til sin neste. Men det er ikke slike nære relasjoner vi bør etterstrebe. En gammel mor som er avhengig av hjelp av sin mann, eller sine barn, står ikke nødvendigvis i gjeld til dem. Kjærlighet er ikke forretningsvirksomhet. Mennesker som ber om hjelp er ikke nødvendigvis uselvstendige eller til bry for sine omgivelser. Det handler vel så mye om selvinnsikt og det å være trygg på seg selv. Trygg på at det å være gjensidig avhengig av sin neste dypest sett er en naturlig del av livet. Mye av bakgrunnen for liberalismen eller individualismens helt legitime protest mot avhengighet er mangel på frihet for individet. Avhengighet som handler om den enes makt over den andre – en avhengighet som ikke er bygget på frihet og gjensidig anerkjennelse, for å si det med Hegel.

Espegren Masvie er opptatt av hvilke premisser en eventuell liberalisering av dødshjelp bygger på. De skriver – med henvisning til nevnte Hegel – om hvilken «samfunnsånd» som rår og hvilke følger det kan ha for synet på dødshjelp. Jeg er usikker på om Espegren Masvie har helt rett i sin analyse, men at de beskriver tendenser i vårt samfunn ganske presist, og med en skarp penn, er det liten tvil om.

Konservatisme og aktiv dødshjelp

Jeg er litt usikker på hva jeg mener om aktiv dødshjelp. Likevel er jeg som konservativ intuitivt i mot. Masvie Espegren mener blant annet at en delvis eller moderat liberalisering av aktiv dødshjelp fort blir ustabil fordi grensesetting er vanskelig. Menneskers autonomi er et avgjørende argument for tilhengerne av aktiv dødshjelp, men hvor – og av hvem – skal grensene trekkes? Dette er et argument som tilsier at det er konservative grunner til å frykte en utglidning ved en delvis liberalisering. En konservativ vil derfor være svært forsiktig med å ta til orde for legalisering av aktiv dødshjelp. Sentralt i Espegren Masvies argumentasjon er ideen om menneskeverdet. Argumentet om at det er et logisk skille mellom det å avslutte livsforlengende behandling og aktiv dødshjelp fordi man i første tilfelle ikke må ha en intensjon om å dø, er interessant.

Men konservatismen er også pragmatisk, på den måten at den forholder seg til realiteter. Vi plikter å sette oss inn i argumentene for aktiv dødshjelp. Samtidig som konservative, i likhet med liberale, er opptatt av autonomi, er man opptatt av realiteter eller den konkrete virkeligheten vi lever i. Det betyr at konservative må forholde seg til den medisinske utviklingen og til nye dilemmaer knyttet til alvorlige sykdommer og døden.

Autonomi forherliges ikke av alle

En svakhet hos Espegren Masvie ligger muligens her. Det er ikke gitt at tilhengerne av aktiv dødshjelp tenker slik de gjør på grunn av en moderne kultur som er mer forskånet fra et naturlig møte med døden enn før, eller at de er påvirket av vårt samfunns tendens til forherligelse av autonomi og nyttetenkning. Amanda Schei sin masteroppgave, som tar til orde for aktiv dødshjelp, er et eksempel på en god drøfting av temaet innenfor liberale og moderate rammer.

Uansett: «Jeg vil dø» er et godt og vakkert skrevet essay – ofte med korte og presise setninger. Essayet bør bli lyttet til fordi det utfordrer våre moderne tanker om døden og autonomi.

Bokanmeldelsen var publisert i Minerva onsdag 24. april 2019.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Ikke lett å tenke klart om selvmord og aktiv dødshjelp

    4. mars 2020

    Det er ikke lett å tenke klart og prinsipielt om så vanskelige spørsmål. Kristin Clemet blogger.

    Les mer »
  • Mathias Fischers bakgrunn fra PR-bransjen er ikke i seg selv problematisk

    3. februar 2020

    Å innføre selektivt yrkesforbud for bransjer eller personer man ikke liker, slik Trædal synes å ønske, gjør det norske samfunnet mindre demokratisk. Det vil i så fall være en uheldig utvikling. 

    Les mer »
  • Masvie, Andreas Espegren og Randi Dorthea Espegren Masvie: Jeg vil dø. Et essay om dødsønske og dødshjelp, mennesket og dets samfunn

    20. juni 2019

    Essayet bør bli lyttet til. Det utfordrer våre moderne tanker om døden og autonomi.

    Les mer »
  • Bør vi åpne for aktiv dødshjelp i Norge?

    1. november 2018

    Menneskeverd og Civita inviterte til debattmøte på Litteraturhuset torsdag 1. november.

    Les mer »
  • Hva er likeverd?

    22. januar 2018

    I kristen-humanistisk tenkning snakkes det ofte om menneskeverdet som en understrekning av at alle mennesker er like. Det vil si at uansett egenskaper, medfødte eller tilegnede, så er vi alle like verdige.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »