Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Civita og KrF

Publisert: 17.02.2019
Kristin Clemet Kristin Clemet

I Vårt Land 11.februar kunne vi lese at Knut Arild Hareide går «til angrep på Civita».

«Det er viktig at ikke KrFs ideologiske skolering skjer i Civita», sa Hareide, som ifølge avisen «gikk hardt ut mot Civita». Han og andre på den «røde» siden i KrF mener visstnok at Civita har «påvirket KrFs veivalg», fordi skoleringen i Civita ikke «ser det kristendemokratiske perspektivet», og fordi vi har en «agenda som ikke er helt i tråd med KrFs». Hareide angrer på at han ikke har bidratt til mer skolering internt i partiet.

I en kommentar i Dagbladet 13.2. spør Marie Simonsen hvorfor jeg ikke bare sier «takk og amen» til dette og hvorfor jeg prøver å «tone ned at Civita driver med ideologisk påvirkning».

Jeg skal forklare hvorfor.

Civita er en liberal tankesmie. Mine kolleger og jeg gir uttrykk for (ofte ulike) holdninger og meninger når vi utgir publikasjoner, skriver innlegg, holder foredrag og deltar i debatter. Hvis noen er enig med oss eller bruker våre ideer og forslag, syns vi det er fint.

Men vi har også en omfattende kurs- og seminarvirksomhet, eller skolering, som Hareide kaller det. Og vi bruker selvsagt ikke den til å prakke bestemte meninger på kursdeltakerne. Det kan kanskje sammenlignes med en akademiker, som deltar med sine egne meninger i samfunnsdebatten, men som samtidig passer på at forelesningene han holder, er faglig etterrettelige og balansert.

På våre kurs og seminarer deltar det folk fra alle de politiske partiene – over tid omtrent i det omfanget som partienes størrelse skulle tilsi. Det deltar også mange som ikke har noen partipolitisk bakgrunn. Foredragsholderne er, foruten kursdeltakerne selv, akademikere, eksperter og politikere, som også dekker hele det politiske spekter.

Dette er det viktig for oss å få frem av hensyn til vår og kursdeltakernes integritet.

Jeg ser ikke bort fra at Hareide og Simonsen blander sammen skoleringsvirksomheten vår med andre aktiviteter. Vi har nemlig også, etter deres eget ønske, en møteplass for de fire ikke-sosialistiske ungdomspartiene. Men her foregår det ingen ideologisk skolering. Tankesmien Agenda har en lignende møteplass, og KrFU deltar også der.

Marie Simonsen gjentar for øvrig en spekulasjon som ble referert i Vårt Land, om at jeg, nærmest av taktiske grunner, ønsker meg et bestemt Kristelig Folkeparti, som er lite, verdikonservativt og sneversynt. Dette er selvsagt bare tull. Det er ikke opp til meg å bestemme hva KrF skal være. Men siden jeg en gang ble invitert til å skrive hva jeg mente om det, i en bok som ble utgitt til minne om Jon Lilletun, kan jeg jo si at jeg da mente tvert om.

Simonsen prøver å trekke et skarpt skille mellom det å være kristendemokrat og det å være borgerlig. Og hun har indirekte rett i at toneangivende personer i KrF er opptatt av å markere dette skillet. Men at det er et slektskap mellom europeisk konservatisme og kristendemokrati, eller at kristendemokratiet er en borgerlig ideologi, er nok også en ganske alminnelig oppfatning. KrFs Erik Lunde, som er leder i Kristendemokratisk Forum, og som har utgitt boken Kristendemokrati: Et forsvar for det ufullkomne samfunnet, mener at KrF kan samarbeide både til høyre og venstre, men at «det er åpenbart at kristendemokratiet er en borgerlig ideologi».

Uansett er ikke dette et syn vi prakker på våre kursdeltakere. De får presentert ulike perspektiver, og de kan tenke selv.

Til slutt: Det er selvsagt umulig å si noe sikkert om hvorvidt Civita har påvirket KrFs veivalg – akkurat som det er umulig å si om Marie Simonsen har gjort det. Men hvis Hareide først vil peke på miljøer eller aktører utenfor KrF som kan ha påvirket veivalget, så kan han ikke nøye seg med å se på Civita. Det må for eksempel være riktig å minne om at Knut Arild Hareides mangeårige nestleder, Dagrun Eriksen, er medlem av styret i tankesmien Agenda, at Hareides nærmeste rådgiver kom fra Agenda, og at Agenda var svært aktive i å støtte Hareides linje. I tillegg finnes det en tankesmie som heter Skaperkraft, og som er «inspirert av Bibelens grunnleggende verdier og klassisk kristen tenkning», og mange andre aktører, som kanskje også har hatt en viss påvirkning.

For slik er det med politikk: Partiene hverken kan eller bør lukke seg inne. Det er veldig positivt hvis KrF satser mer på intern skolering. Men min anbefaling er at de som vil, fortsetter å søke inspirasjon og kunnskap også utenfor partiet.

Innlegget var publisert i Dagbladet fredag 15. februar 2019.

Arven etter Hareide

KrFs fremtid

 

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • «Full representativitet» ville uansett gitt seier til den «blå» siden i KrF

    9. november 2018

    «At flere nå hevder at KrFs landsmøte ikke var «representativt» på grunn av Rogaland KrFs valg av delegater, er en påstand som ikke synes å holde mål,» skriver Mats Kirkebirkeland.

    Les mer »
  • Mer lykkelig av å stemme kristent?

    26. august 2015

    «I det siste har jeg begynt å lure på om jeg i stedet for å stemme etter politisk overbevisning, kunne finne et parti som gjør meg lykkeligere», skriver Torkel Brekke i Vårt Land.

    Les mer »
  • Stor interesse for Civita-akademiet

    18. desember 2014

    «Noe av det viktigste arbeidet Civita gjør, er å drive skolering og være en møteplass for unge, samfunnsengasjerte mennesker. Den store interessen for vårens akademi viser betydningen av det arbeidet Civita gjør», sier leder i Civita, Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Hvor er det liberale KrF?

    12. mai 2014

    «For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet,» skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

    Les mer »
  • KrF i offerrollen eller i en offensiv rolle?

    5. november 2012

    «Etter min mening har KrF altfor ofte og helt selvvalgt inntatt offerrollen fremfor å innta en offensiv rolle. Og her tror jeg, med all respekt for de gamle partilederne, at Knut Arild Hareide har en fordel», blogger Kristin Clemet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »