Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

KrF kan gi flertall for fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital

Publisert: 22.11.2018
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Etter skatteforliket i 2016 hadde de fire partiene som nå forhandler om regjeringsdeltagelse, følgende merknader til Stortingsmelding nr. 4 (2015–2016) «Bedre skatt. En skattereform for omstilling og vekst»:

«Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enig i at skattebyrden for norsk privat eierskap skal reduseres. Formuesskatten på arbeidende kapital må reduseres, og på sikt bør formuesskatt på arbeidende kapital fases ut.»

«Komiteens medlem fra Venstre mener at formuesskatten bør trappes videre ned og på sikt fases ut. Dette bør i første omgang gjøres ved at formuesskatten for aksjer og driftsmidler reduseres ytterligere.»

«Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis partiprogram, der det fremgår at Kristelig Folkeparti vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital … Dette medlem mener at formuesskatten på arbeidende kapital bør trappes videre ned og på sikt fases ut.»

Selv om de fire partiene har skrevet ulike merknader, er det umulig å forstå disse på annen måte enn at de alle ønsker at formuesskatten på arbeidende kapital skal avskaffes. Det var Hans Olav Syversen fra KrF som var leder for finanskomiteen, og den opprinnelige ideen til fritak for formuesskatt på arbeidende kapital er KrFs. Nå har partiet sjansen til å få dette gjennomført. Solbergregjeringen har startet, men ikke kommet langt nok.

Dersom statsbudsjettet vedtas i sin nåværende form, er verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital ikke kommet opp i mer enn 25 prosent.

Så lenge formuesskatten på arbeidende kapital ikke er fjernet, er det ikke status quo som blir situasjonen ved et fremtidig regjeringsskifte. Det er åpenbart når en ser på Arbeiderpartiets, SVs, Rødts og MDGs alternative budsjetter. De foreslår alle en betydelig skjerping av formuesskatten.

Arbeiderpartiet vil innføre en progressiv formuesskatt på 1,2 prosent på formuer over fem millioner kroner, og 1,1 prosent på formuer mellom 1,5 og fem millioner kroner, som var nivået i 2013 da Solbergregjeringen tiltrådte. Partiet ønsker heller ikke å redusere verdsettelsesgrunnlaget ytterligere fra 2018-nivået på 80 prosent.

Vi har ikke hatt en borgerlig flertallsregjering siden 1985. Nå kan fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital bli en del av en regjeringsplattform. En flertallsregjering har fremdeles tid til å gjennomføre dette før valget i 2021 og unngå feilen som skjedde i 2005. Da rakk Bondevik II-regjeringen å foreslå å innføre en ny utbytteskatt, samtidig som formuesskatten skulle fjernes. Men etter valget strøk Stoltenberg II-regjeringen fjerningen av formuesskatten med et pennestrøk, mens den beholdt utbytteskatten.

Den personlige skattebyrden for norske bedriftseiere er derfor tidoblet siden 2006.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 20. november 2018.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Formuesskatt

    30. mai 2020

    «Det ikke er mulig å være nullskatteyter over tid i Norge hvis man eier bedrifter og har formuen sin i arbeidende kapital», skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »
  • Koronakrisen er også en krise for privat næringsliv. Fjern formuesskatten på arbeidende kapital.

    2. mai 2020

    Koronakrisen er en alvorlig helsekrise, men den er også en krise for norsk privat næringsliv og norsk eierskap. Et sted å starte, er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det vil likestille norske og utenlandske eiere i Norge og gjøre bedriftene mer solide, skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

    Les mer »
  • Skatt og samfunnsbidrag

    3. april 2019

    Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

    Les mer »
  • Hva er formuesskatt?

    16. januar 2019

    Formuesskatten er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Litt over halvparten av det som betales i formuesskatt i dag, kommer fra formue knyttet til næringsvirksomhet.

    Les mer »
  • Fjerning av formuesskatten

    9. august 2017

    Mathilde Fasting svarer lederartikkel i Stavanger Aftenblad.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »