Etter skatteforliket i 2016 hadde de fire partiene som nå forhandler om regjeringsdeltagelse, følgende merknader til Stortingsmelding nr. 4 (2015–2016) «Bedre skatt. En skattereform for omstilling og vekst»:
«Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enig i at skattebyrden for norsk privat eierskap skal reduseres. Formuesskatten på arbeidende kapital må reduseres, og på sikt bør formuesskatt på arbeidende kapital fases ut.»
«Komiteens medlem fra Venstre mener at formuesskatten bør trappes videre ned og på sikt fases ut. Dette bør i første omgang gjøres ved at formuesskatten for aksjer og driftsmidler reduseres ytterligere.»
«Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis partiprogram, der det fremgår at Kristelig Folkeparti vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital … Dette medlem mener at formuesskatten på arbeidende kapital bør trappes videre ned og på sikt fases ut.»
Selv om de fire partiene har skrevet ulike merknader, er det umulig å forstå disse på annen måte enn at de alle ønsker at formuesskatten på arbeidende kapital skal avskaffes. Det var Hans Olav Syversen fra KrF som var leder for finanskomiteen, og den opprinnelige ideen til fritak for formuesskatt på arbeidende kapital er KrFs. Nå har partiet sjansen til å få dette gjennomført. Solbergregjeringen har startet, men ikke kommet langt nok.
Dersom statsbudsjettet vedtas i sin nåværende form, er verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital ikke kommet opp i mer enn 25 prosent.
Så lenge formuesskatten på arbeidende kapital ikke er fjernet, er det ikke status quo som blir situasjonen ved et fremtidig regjeringsskifte. Det er åpenbart når en ser på Arbeiderpartiets, SVs, Rødts og MDGs alternative budsjetter. De foreslår alle en betydelig skjerping av formuesskatten.
Arbeiderpartiet vil innføre en progressiv formuesskatt på 1,2 prosent på formuer over fem millioner kroner, og 1,1 prosent på formuer mellom 1,5 og fem millioner kroner, som var nivået i 2013 da Solbergregjeringen tiltrådte. Partiet ønsker heller ikke å redusere verdsettelsesgrunnlaget ytterligere fra 2018-nivået på 80 prosent.
Vi har ikke hatt en borgerlig flertallsregjering siden 1985. Nå kan fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital bli en del av en regjeringsplattform. En flertallsregjering har fremdeles tid til å gjennomføre dette før valget i 2021 og unngå feilen som skjedde i 2005. Da rakk Bondevik II-regjeringen å foreslå å innføre en ny utbytteskatt, samtidig som formuesskatten skulle fjernes. Men etter valget strøk Stoltenberg II-regjeringen fjerningen av formuesskatten med et pennestrøk, mens den beholdt utbytteskatten.
Den personlige skattebyrden for norske bedriftseiere er derfor tidoblet siden 2006.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 20. november 2018.