Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Ledelse basert på mistillit i Oslo

Publisert: 16.11.2018
Kristin Clemet Kristin Clemet

 

Det må være en skjebnens ironi at den kommunen som de senere år har profilert seg mest på å ville gå fra detaljert mål- og resultatstyring til såkalt tillitsbasert ledelse, nemlig Oslo kommune, også er den kommunen som nå profilerer seg mest på å uttrykke mistillit til egne ansatte.

Dette går mest utover Osloskolen.

Styringen ser ut til å være like detaljert som før. Tildelingsbrevet for 2018, som er det tredje tildelingsbrevet fra det nåværende byrådet, er ikke kortere enn det var i 2015 under det borgerlige byrådet. Det er tvert om litt lenger. Detaljstyringen ser altså ut til å være omtrent den samme.

«I Oslo kommune vil vi ha ledelse og medarbeidere som stoler på hverandre, mekanismer for å løse konflikter og noen få felles mål,» sa byrådsleder Raymond Johansen i en tale for et års tid siden.

Det han har fått, er vel nærmest det motsatte. Byrådet stoler ikke på sentrale medarbeidere, og det ser ut til å mangle gode mekanismer for å løse konflikter.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen har lenge uttrykt mistillit til Utdanningsetaten og til etatens leder, Astrid Søgnen.

15.000 ansatte i Osloskolen har over lang tid kunnet lese og høre at det arbeidet de gjør og de resultatene de oppnår, er blitt redusert og mistenkeliggjort, at de har jobbet på feil måte, og at alt nå må forandres – enda fakta og forskning stadig kan fortelle dem at de oppnår svært gode resultater på elevenes vegne.

Og etter månedsvis med støy lyktes endelig byrådet med sitt forehavende: Å presse Astrid Søgnen ut av stillingen som utdanningsdirektør.

Men denne helt spesielle formen for tillitsbasert ledelse stopper ikke her. Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen fortsetter også etter at det er klart at Søgnen skal slutte.

Hun har nå proklamert, ifølge Vårt Oslo, at «det ikke blir snakk om å hente opp noen av direktørene som har tjenestegjort på nivået under Astrid Søgnen». Og det gjelder visst flere enn dem. Thorkildsen kan i det hele tatt «vanskelig se for (s)eg at det blir hentet en ny utdanningsdirektør fra utdanningsetaten». «Vi ønsker jo noen forandringer», som hun sier.

Byrådet går altså langt i å diskvalifisere og ekskludere nærmere 20 ledere og et par hundre ansatte (jeg antar Thorkildsen mener utdanningsadministrasjonen og ikke utdanningsetaten) før de overhodet er kommet igang med å lage en kandidatprofil og lyse ut stillingen.

Går sånt i det hele tatt an i Norge når en viktig stilling i offentlig sektor skal besettes? Kan en hel gruppe være diskvalifisert på grunn av arbeidsstedet de har eller sjefen de har hatt?

Jeg trodde ikke det.

Offentlige stillinger skal som hovedregel lyses ut.

Enhver skal kunne søke på slike stillinger, og det skal være den best kvalifiserte kandidaten som blir valgt.

Thorkildsen kan umulig vite at det ikke finnes kvalifiserte interne kandidater.

Og for å sette det på spissen: Hvis det Thorkildsen sier, medfører riktighet – at ingen i etaten vil bli vurdert som aktuelle for direktørstillingen,  fordi de jobber i etaten – så må det fremkomme av utlysningsteksten.

Det ville i så fall være oppsiktsvekkende og unikt.

Om det vil være lovlig, er et juridisk spørsmål.

God og tillitsbasert ledelse er det i alle fall ikke.

 

 

Innlegget er publisert på Clemets blogg 16.11.18.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Uverdig av byrådet

    14. november 2018

    «Raymond Johansen og Inga Marte Thorkildsen greide til slutt å presse Astrid Søgnen ut av stillingen. Fremgangsmåten har vært amatørmessig og uverdig», skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Har Osloskolen en politisk ledelse nå?

    12. oktober 2018

    «Sett fra utsiden er det ikke mye tillit å spore», skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Mye rart i kommentarene til varslersaken

    20. september 2018

    Det sies og skrives mye rart i den såkalte Thorkildsen-saken. Her er mitt syn på noen av de spørsmålene som blir diskutert.

    Les mer »
  • SV og arbeidslivet i Rådhuset

    14. september 2018

    SV vet altså alt om hva som skjer i Aleris og ingenting om det som skjer i utdanningsetaten i Oslo kommune. SV har ingen tillit til ledelsen i Aleris, men full tillit til en byråd som det foreligger en alvorlig varslingssak mot. Det er i det minste interessant, blogger Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Malkenes-saken i NRK Debatten

    28. april 2018

    «Thorkildsens mange negative utsagn om Osloskolen burde logisk nok lede til at hun og byrådet, som nå har sittet med makten og ansvaret i nærmere tre år, har noen forslag til forbedringer. Men slike var det få av», skriver Kristin Clemet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »