I Aftenposten 5. juli skriver Tove Karoline Knutsen i Tromsø Arbeiderparti at jeg «bløffer» om at det norske folk er tilhengere av privatisering og konkurranseutsetting.
Knutsen selv har knapt lest en eneste forskningsrapport som konkluderer med at velferdstjenestene blir bedre, dersom kommersielle driver dem.
Knutsen fortjener en kort kommentar.
Hva det norske folk mener, er ikke så lett å si. Det er stort sprik mellom ulike meningsmålinger om temaet. Til syvende og sist er det i valg at folkets mening kommer til uttrykk – ikke i meningsmålinger.
Det forskningen sier, er også mer nyansert enn Knutsen fremstiller det. Min kollega Anne Siri Koksrud Bekkelund har i notatet «Profitt og kvalitet i praksis» gått igjennom en lang rekke studier på området. Hun konkluderer med at det ut fra de empiriske studiene som foreligger, ikke kan trekkes noen entydig konklusjon om hvorvidt konkurranse og profitt alltid «virker» eller alltid er «galt». Men samtidig er det liten tvil om at konkurranse i en rekke tilfeller har ført til bedre resultater. Forutsetningen er, slik Sandbekk-utvalget pekte på i NOU 2000:19, at det er virksom konkurranse.
Det er to måter å måle kvaliteten i velferdstjenestene på, ved hjelp av brukerundersøkelser og ved hjelp av objektive kvalitetsmål. I tillegg bør man se på konsekvensene for innbyggernes krav på likeverdighet og på ansattes vilkår. Og for å ta ett eksempel: I tidenes største foreldreundersøkelse, som nylig er gjennomført av Utdanningsdirektoratet, kommer de private barnehagene bedre ut enn de kommunale. Ikke på ett av 30 kriterier scorer de kommunale bedre, ifølge Dagsavisen.
Generelt er det svært mange måter å organisere produksjon av velferdstjenester på – alt fra rene markedsløsninger til offentlig monopol. I Norge har vi gjort bruk av hele spekteret, og det er generelt et stort innslag av private. Samlet sett har dette tjent oss svært godt.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 9.7.18.