Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Om Kunnskapsløftet og skolens brede samfunnsoppdrag

Publisert: 30.06.2018
Kristin Clemet Kristin Clemet

 

I en artikkel i Klassekampen 27.juni omtaler tidligere utdanningsdirektør Ivar Bjørndal tre bøker som blant annet handler om dagens lærerrolle, og som han anbefaler oss å lese. En av dem er en ny artikkelsamling («Kritiske blikk på skolen»), hvorav Bjørndal særlig trekker frem tidligere ekspedisjonssjef Ole Briseids artikkel.

Jeg har ennå ikke fått lest denne artikkelen, men Bjørndals omtale av hva som har skjedd på 2000-tallet, etterlater etter min mening et feilaktig inntrykk, og den fortjener derfor en kommentar.

Det er riktig at det på 2000-tallet er blitt innført nasjonale prøver og kartleggingsprøver i norsk skole, og at vi i forbindelse med Kunnskapsløftet fikk læreplaner som inneholder læringsmål. Det er likevel tendensiøst, syns jeg, å omskrive dette til at vi fikk «et voldsomt trykk på mål- og resultatstyring, kontroll og stadig rapportering», og i særdeleshet uten å nevne hvorfor vi fikk prøvene og læringsmålene.

Prøvene og læringsmålene kom, fordi det ble avdekket at en svært høy andel elever (17-20 prosent) gikk ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. En viktig grunn til at det kunne skje, var at man ikke hadde tilstrekkelig underveisvurdering, slik at det kunne settes inn tiltak i tide. Samtidig var det stor frustrasjon knyttet til læreplanene, fordi de bare sa hva man skulle gjøre og ingenting om hva formålet med opplæringen var. Det var derfor bred enighet om å innføre læringsmål, nasjonale prøver og kartleggingsprøver, og meg bekjent er det bare SV og Senterpartiet som nå vil fjerne prøvene.

Det kan selvsagt likevel være slik at enkelte kommuner, skoler eller lærere overdriver bruken av egne prøver eller rapportering, men dette må eventuelt løses lokalt.

Det er også en fundamental misforståelse, som flere formidler, at PISA og det såkalte PISA-sjokket var årsaken og begrunnelsen for de reformene som kom tidlig på 2000-tallet. Det forelå etter hvert et vell av informasjon om norsk skole, spesielt fra vår egen nasjonale forskning og evaluering av Reform 94 og Reform 97, og det var den samlede kunnskapen som begrunnet reformen Kunnskapsløftet. Som forskerne selv sa: Ingen reform har vært bedre forskningsmessig begrunnet enn Kunnskapsløftet.

Bjørndal spekulerer også i at Kjell Magne Bondevik, som var statsminister, ikke egentlig «var begeistret for den kursen det nye politiske flertallet tvang igjennom». Rent bortsett fra at det er spesielt å omtale et stortingsvedtak som noe som «tvinges» igjennom, er også dette feil. Det var meget bred oppslutning om alle viktige deler av Kunnskapsløftet i Stortinget, og både lærerorganisasjonene, skolelederne, kommunene og andre interessenter var svært fornøyd med stortingsmeldingen som ble lagt frem. Og oppslutningen om reformen vedvarte, også etter at Bondevik II-regjeringen gikk av og den rødgrønne regjeringen overtok med SV i statsrådsstolen.

Bjørndals «trumfkort» ser ut til å være at reformen ikke har virket, fordi «resultatene uteblir». «Vi scorer omtrent på samme nivå som for femten år siden», skriver han, og jeg antar at han da sikter til PISA.

Rent bortsett fra at PISA ikke kan brukes på denne måten, er også dette feil. Norske elever har hatt stor fremgang siden Kunnskapsløftet ble innført. PIRLS, som er en leseundersøkelse (altså forskning, som PISA) som Norge har vært med på siden 1990-tallet, viser en bemerkelsesverdig fremgang for norske elever på praktisk talt alle områder som undersøkelsen omfatter. Forskerne fra Universitetet i Stavanger, som står bak den norske delen, mener årsaken er Kunnskapsløftet, innføringen av lesing som en grunnleggende ferdighet og de nasjonale prøvene, kartleggingsprøvene m.m. Undersøkelsen kan studeres nærmere i boken «Klar framgang!» (Universitetsforlaget 2017). Men selvsagt: Tiltakene som ble gjennomført, er bare lærernes verktøy – det er lærerne som har gjort jobben. Men også gode lærere trenger godt verktøy.

Også på andre områder viser norsk skole fremgang.

Bjørndal og Briseid mener, slik jeg forstår dem, at den sterkt økte satsingen på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning går på bekostning av skolens brede samfunnsoppdrag. Det er jeg dypt uenig i. At elevene kan lese er en forutsetning for å kunne greie seg og utfolde seg både i livet og arbeidslivet, og for å kunne ha glede av og ta til seg det brede samfunnsoppdraget. Jeg har møtt mange barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker. Jeg har aldri hørt noen som har ment at skolen har gjort for mye for å hjelpe dem, eller at det ikke er viktig om de kan lese og skrive skikkelig.

Til slutt skriver Bjørndal at «kunnskap er fremtidens rikdomskilde. Den må være forankret i vår egen kultur, våre verdier, vårt menneskesyn. Ikke i et kappløp med andre land om prestasjoner på et altfor innsnevret kunnskapsområde».

Jeg er enig, men kunne nok tenkt meg å føye til at vi også må ha utsyn, innsikt og innsyn. Det finnes ingen som kan finansiere skolen vår, dersom ikke næringslivet greier å eksportere og være konkurransedyktig. For skolen vår er ikke dét poenget. Men selv skolen bør våre åpen for å lære av dem som får til noe bedre enn oss – og for at andre kan lære av oss.

Nå skal læreplanene reformeres. Forhåpentligvis tar vi med oss det beste og legger til rette for en enda bedre skole. Det er i hvert fall veldig viktig at den fremgangen vi nå kan se, ikke skusles bort.

Det er tross alt snakk om å gi tusenvis av barn en bedre fremtid.

 

En forkortet versjon er trykket i Klassekampen 30.6.18.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Omskriver historien om Kunnskapsløftet

    20. januar 2017

    «Historien om skolereformen fra 2004 er en annen enn den Tone Tellevik Dahl forteller», skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Historien om Kunnskapsløftet

    19. januar 2017

    «Tone Tellevik Dahl (Ap) er opptatt av å skrive om historien og å skrive den om (3.1.). Hun skriver at Kunnskapsløftet «ble utformet av Høyre», og at den rødgrønne regjeringen senere «rettet opp i mange av svakhetene i reformen». Historien er en ganske annen.» Kristin Clemet i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Absurd om Kunnskapsløftet

    25. august 2016

    I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen. Dette er, med respekt å melde, bare tull. Kristin Clemet i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Kunnskapsløftet

    13. desember 2012

    «Ifølge forskerne er «mange av reformens ambisjoner innfridd på overraskende kort tid». Den har flyttet fokus til elevenes kunnskap, til lærernes arbeid og til ledelse og styring i skolen. Det må det være lov å glede seg over», skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Kunnskapsløftet – virker det?

    1. november 2012

    «Onsdag ble den forskningsbaserte evalueringen av Kunnskapsløftet presentert. Det har fått enkelte kommentatorer til å gå av litt av skaftet. På Dagsavisens forside får skolereformen «stryk», og i Ukeavisen ledelse mener Magne Lerø at «Høyre-skolen» har fått en «kilevink». Også Aftenposten fremhever primært de dårlige nyhetene. Men gir dette et riktig bilde av evalueringen?», skriver Kristin Clemet på sin blogg.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »